Presset fra miljøorganisasjoner, media og publikum har gitt resultater: Styret for BIR vedtok onsdag å gi klarsignal for å starte innsamling av husholdningsplast, selv om selskapet ikke får tilstrekkelig betalt for returplasten.

– Foreløpig tall viser at dette koster 60-95 kroner pr. abonnent, sier Toralf Igesund, forvaltnings— og utviklingssjef i BIR Privat AS.

– Betyr det økt renovasjonsgebyr?

– Det gir økt press på gebyret, men vi vet ikke ennå om vi må øke det, eller om utgiftene kan dekkes inn på andre måter.

Ga opp pengekravet

BIR har lenge måttet tåle kritikk for å være en dårlig plastinnsamler. I fjor ble det bare levert 0,7 kg av de 13,5 kg plastboss hver innbygger kaster. BIR har satt opp i alt 44 returpunkt for plast. Innsamling direkte fra husstandene gir klart bedre resultater.

BIR-innbyggerne vil gjerne. 7 av 10 bergensere vil kildesortere plastbosset dersom plasten hentes hjemme hos dem, i følge en undersøkelse Naturvernforbundet utførte i 2003.

Avfallsplanen som gjelder i BIR-kommunene forplikter selskapet til å samle inn 4 kg plastboss pr. innbygger innen 2008. Betingelsen er at selskapet får fullt ut dekket utgiftene til plastinnsamlingen.

Denne betingelsen har styret for BIR Privat nå fraveket. Samtalene med Emballasjeretur om økt betaling for plasten har ikke ført frem, selv om prinsippet er at produsentene skal ta regningen for avfallet.

Forhandlerne mistet et viktig kort da Oslo vedtok plastinnsamling uten krav om bedre betaling.

Styreleder Liv Røssland (Frp) regner med at renovasjonsgebyret får et «plasttillegg».

– Men det blir ikke stort. Plastinnsamling er viktig å få på plass og vi når ikke målet vårt uten dette løftet, sier hun til BT.

Komplisert i sentrum

I spredtbygde deler av byen og nabokommunene kan plastinnsamlingen starte ganske snart. De husholdningene som ikke har egen papirbeholder – det vil si store borettslag og tettbygde strøk – må nok smøre seg med tålmodighet. Her er løsningene mer kompliserte, forteller Igesund.

Fra juni blir det startet prøveprosjekt med plasthenting i ett borettslag i Loddefjord og ett i Bergen sentrum.

Fra 1. mai i år går så godt som alt plastboss fra husholdningene til gjenvinning i Sverige. Bedriften Swerec vasker, sorterer og greier å gjenvinne 3/4 av husholdningsplasten til nye plastprodukter.

Tidligere gikk store deler av avfallet til en kjemisk fabrikk i Tyskland. Da den tyske løsningen ble droppet til fordel for materialgjenvinning i Sverige, syntes BIR det var et viktig argument for å starte innsamling.

Bosshaugens indrefilet

Plasten er selve indrefileten i avfallet, sier forsker Hanne Lerche Raadal i Stiftelsen Østfoldforskning. Det er bare plast som kan gjenvinnes opptil 5-6 ganger. Plast blir laget av olje. Gjenvinning sparer miljøet for utslipp av klimagasser ved oljeutvinningen, og for gassen som slippes ut når vi brenner plastavfallet. Det finnes dessuten gode gjenvinningsløsninger for plastavfallet.

Selv om plastbosset må langt av gårde for å gjenvinnes, mener Raadal at klimagassutslippene ved transport er små i forhold til gevinsten ved gjenvinning.

SPESIALBIL: Papir i ett kammer, plast i et annet. - En trivelig jobb med mye trim og frisk luft, sier Asgeir Skjerven som vanligvis kjører denne ruten alene. I dag får han hjelp av Malvin Kalvåg (til høyre).