Ni dager før den grove voldsepisoden skrev 18 år gamle «Petter» seg ut fra Sandviken sykehus etter et kort opphold.

Da gutten angret på utskrivingen to dager senere, møtte han stengte dører. Sykehuset hadde ikke lenger ledig plass, og legene fastslo at det ikke var grunnlag for å tvangsinnlegge ham.

— Ikke psykotisk

«Petter» fortalte sin historie i søndagens BT. Den 14. juli 2004 utførte han den grove voldshandlingen som han nå soner straffen for. Sammen med en kamerat torturerte han en fremmed 55-åring i flere timer. I mannens egen leilighet bandt de ham på hender og føtter før de sparket, slo og stakk ham gjentatte ganger med en saks.

«Petters» far mener voldsofferet kunne vært spart for sine lidelser dersom Sandviken sykehus hadde tatt familiens bekymring på alvor. Fem ganger etter utskrivingen ringte de til sykehuset i desperate forsøk på å få 18-åringen gjeninnlagt.

— Gutten var jo helt ute å kjøre. Jeg hadde aldri sett ham slik før. Han snakket helt usammenhengende, og var umulig å få kontakt med. Vi var ikke sikre på hva han kunne finne på, sier faren.

Men sykehuset sto fast ved sin avgjørelse. Gutten var verken psykotisk, suicidal eller dypt deprimert, konkluderte legene, og dermed forelå det ingen grunn til å tvangsinnlegge ham. De mente 18-åringens hallusinasjoner skyldtes rus.

— Jeg brydde meg ikke om hva som lå bak oppførselen, så lenge jeg fryktet at han kunne komme til å skade seg selv eller andre, sier faren, som har klaget Sandviken sykehus inn for Helsetilsynet i Hordaland.

— Vi opplevde å bli møtt med arroganse fra sykehusets side. Vi følte rett og slett at de ansatte ikke orket å høre eller sette seg inn i noe som helst. De feiet bare problemet under teppet, sier han.

Helsetilsynets vurdering vil trolig foreligge i mars.

Ba om politihjelp

— Vi ringte også til politiet for å be om assistanse. Men de kunne ikke gjøre noe. Ikke før han hadde gjort noe galt, sier faren.

Det var med politiets hjelp at «Petter» fikk plass på Sandviken sykehus i utgangspunktet. Politiet tok hånd om ham etter å ha fått melding om truende oppførsel.

Skuffelsen og sjokket var stort da faren to dager etter innleggelsen fikk en telefon fra sønnen om at han ville hjem.

— Jeg trodde det var en av hans kamerater som tullet. Jeg trodde rett og slett ikke det gikk an, sier faren.

Han synes det er bittert å tenke på at den grove voldsepisoden på Minde kunne vært unngått. 55-åringen kunne ha unnsluppet varige men og hans sønn kunne blitt tatt hånd om av mennesker ikledd hvite frakker, og ikke uniformer.

— Det skulle vært unngått, sier faren.

— Men jeg kunne ikke akkurat legge meg over ham og holde ham fast.