Det var Vårt Land som først omtalte saken om at 3077 av de nyfødte barna ved Haukeland universitetssykehus hadde problemer med næringsopptaket i 2013. Det er nesten 60 ganger så mange som ved Oslo universitetssykehus, som tar imot nesten dobbelt så mange nyfødte som Haukeland. Totalt oppga alle sykehusene i Norge at 4.968 barn hadde problemer med næringsinntaket i 2013.

Sykehusfinansieringsekspert Kjartan Sarheim Anthun sier til Vårt Land at det er nærliggende å tro at forskjellen mellom sykehusene skyldes forskjellig behandlingspraksis eller kodepraksis.

— Det kan være juks, men jeg kan ikke si det sikkert, sier han.

40 prosent av sykehusfinansieringen i Norge kommer via stykkprisfinansiering. Prinsippet går ut på at sykehus får betalt per behandling. Jo mer krevende behandling, desto mer penger får sykehuset.

Et barn som sliter med næringsinntak ga sykehuset i fjor 12.891 kroner. Et vanlig friskt barn ga sykehuset 6.075 kroner.

- Ikke uvanlig

Klinikkoverlege ved Kvinneklinikken, Susanne Albrechtsen, mener de ikke har gjort noe galt.

— Vi mener vi koder våre nyfødte korrekt, og det har vi gitt en redegjørelse for til avregningsutvalget ved Helsedirektoratet. Vi venter på tilbakemelding fra dem om vi bruker kodene på riktig måte, sier hun.

- Mener KK at over halvparten av de nyfødte på Haukeland har problemer med næringsopptak?

— Det er ikke uvanlig at det nyfødte barn kan ha ulike problemer i de første levedøgn. Det handler ikke bare om ernæringsproblemer, men også om kvalme og brekninger samt behov for tillegg pga ulike medisinske tilstander, sier Albrechtsen.

- Er det sannsynlig at dette er 60 ganger mer utbredt på Haukeland enn på Oslo universitetssykehus?

— Vi mener vi koder medisinske rett. Vi kan ikke svare for hva de gjør på Oslo universitetssykehus, sier hun.

Ikke nødvendigvis syke

Albrechtsen påpeker at det ikke er snakk om én bestemt diagnose hos de nyfødte, men flere forhold som krever overvåking og tiltak fra sykehuset.

— De nyfødte er ikke nødvendigvis syke, men de skal gjennom en enorm omstilling i løpet av veldig kort tid. Derfor har vi fokus på å iverksette tiltak og bruke ressurser for å forsikre oss om at de som har behov får den hjelpen de trenger, sier hun.

Kvinneklinikken på Haukeland har kort liggetid, noe Albrechtsen mener kan være en mulig forklaring på de store forskjellene mellom sykehusene.

— Vi har kanskje mer fokus på at barna skal være friske fordi vi sender mor og barn hjem etter kort tid, sier hun.

Albrechtsen synes det er interessant at det er så store forskjeller mellom sykehusene, men avviser at de koder bevisst for å få mer penger.

Store forskjeller mellom sykehusene

Da Helsedirektoratet gjorde en analyse la de merke til ulikheter i kodingen.

— Vi reagerte fordi vi så at det var store forskjeller mellom institusjonene, sier Unn Elisabeth Huse, fungerende divisjonsdirektør ved Helsedirektoratet.

Blant dem som lå aller høyest i å registrere problemer med næringsopptaket av barn var Haukeland og Finnmarkssykehuset. Blant dem som lå lavest var Sykehuset Østfold.

— Vi sendte da et brev til de ulike helseforetakene der vi ba dem redegjøre for dette. Det skjedde i slutten av april i år, sier Huse.

Avregningsutvalget ser nå på saken og skal komme med en anbefaling til Helsedirektoratet. Det er uklart når det skjer.

— Vi skal nå se på retningslinjene, om noe bør gjøres tydeligere og forbedres. Det kan ende med en justering, sier Huse.