– Dette har vi forberedt i mange år. De siste 25 årene er data blitt brukt i undervisning, og i dag finnes det temmelig mye kompetanse om PC-bruk i skolen. I 2007 var tiden var moden for å starte innføringen av PC-er til alle elever i den videregående skolen, sier Svein-Erik Fjeld, opplæringsdirektør i Hordaland fylkeskommune.

Forrige uke skrev BT om lærere som er frustrerte over elevenes bruk av PC i klasserommene. Elevene spiller, chatter, og surfer på internett i undervisningen. Lærerne mente innføringen av PC-er i klasserommene kom for raskt, og at de burde få bedre opplæring.

– Intens opplæring

Fjeld mener derimot apparatet rundt lærernes nye skolehverdag er godt utbygget.

– Det er og har vært en intens opplæringsvirksomhet av lærerne, både i skolens egen regi og i regi av opplæringsavdelingen. Fylkeskommunen har mellom annet brukt millioner av kroner på å skolere lærere i IT— og pedagogikkurs på høyskolenivå. Alle skoler har i dag egne superbrukere, som bidrar til videreutdanningen av lærere. I tillegg skal det innen høsten 2008 være ansatt en e-koordinator ved alle skoler, og det skal være ansatt en e-pedagog i hver av de seks skoleregionene. Intern opplæring skjer på bred front. Faktisk er apparatet så ekstensivt at andre fylker spør oss om hvordan vi har gjort dette.

– Lærerne har ansvaret

Opplæringsdirektøren forstår at lærere kan være frustrerte, men poengterer at det er lærere og skoleledelse som er ansvarlig for å finne løsninger til elevenes misbruk av PC i timene.

– Man må akseptere at dette ikke en reversibel sak. PC i klasserommet er kommet for å bli, og lærerne har ansvar for å legge til rette for gode arbeidsforhold i klassen.

Han mener elevene bør få en viktig rolle i utformingen av regler for PC-bruken.

– Den beste måten å takle dette på, er å utarbeide felles kjøreregler på den enkelte skole, som er utarbeidet mellom lærere, skoleledelse og elever. Det er viktig at elevene har et eierforhold til reglene.

Selv mener han grepene kan være enkle.

– Det trenger ikke være verre enn å vippe ned skjermen i enkelte timer.

Ingen kontrollsystem

Å stenge av internett, er et alternativ Fjeld vil unngå.

– Fylkeskommunen har ingen planer om å innføre et kontrollsystem i skolene som gjør at lærerne kan stenge av internett eller ulike tjenester. Nettsensur lyder ikke bra i Norge. Men vi har ingen motforestillinger til at enkelte skoler som finner det nødvendig, selv innfører slike systemer.

Å begrense data- og nettbruk i undervisningen, tror Fjeld kan ha negative virkninger.

– Avstanden mellom den unges livsverden og skolens pedagogiske verden, bør ikke være stor. Forskning forteller oss at når dagens tenåringer er 21 år, vil de ha 15.000 timer skolegang bak seg, samtidig som de har sittet 50.000 timer foran dataskjermen. Fjerner skolen seg for mye fra elevens verden, kan eleven miste troverdigheten til skolen. Da har skolen et stort problem.

Men Fjeld mener det er viktig at ungdommenes nettvaner i fritiden ikke dras inn i klasserommene.

– Skolen skal representere noe elevene ikke kjenner fra før. Hva skulle de ellers gå på skole for, spør opplæringsdirektøren.