MAJ-BRITT DAHLmaj.dahl@bt.no Forskningen har vakt internasjonal oppsikt, og er et gjennombrudd i jakten på årsaken til den fryktede sykdommen.Haukeland-legene har analysert blodprøvene til cirka 160 MS-pasienter, som har levd med sykdommen i 15-20 år. Legene har derfor kunnskap om hvordan sykdommen har utviklet seg. Genetiske varianter De genetiske markørene i blodet finnes i ulike varianter. In variant kan gi et godartet forløp av MS, mens en annen kan gi et raskere sykdomsforløp. Undersøkelsen viser at sjansen for å måtte bruke krykker eller rullestol er cirka ti prosent hos MS-pasienter som har et godartet forløp av sykdommen. Blant dem som opplever en raskere forverring, er risikoen for å måtte bruke hjelpemidler cirka 50 prosent. Skreddersydd behandling De nye funnene får trolig betydning for behandlingen av sykdommen.— I dag er det vanskelig å si hvordan det går med pasienten, og alle behandles ganske likt. Men siden det er individuelle forskjeller på hvordan sykdommen utvikler seg, må vi sannsynligvis skreddersy behandlingen, sier overlege og professor Christian Vedeler ved Nevrologisk avdeling. Sammen med overlege Kjell-Morten Myhr og professor Harald Nyland har han stått bak undersøkelsen.Vedeler understreker at dette foreløpig er laboratorieforskning. Haukeland sykehus har ennå ikke begynt å teste MS-pasienter.- Før det kan skje, trenger vi flere studier som bekrefter våre funn, sier Vedeler. Skandinavia I løpet av året skal Vedeler og kollegene ved Haukeland teste et par hundre blodprøver fra MS-pasienter i andre skandinaviske land. Uansett resultat er det mindre sannsynlig at testing vil bli rutine. Med tanke på yrkesvalg og familie vil noen vite hvordan sykdommen utvikler seg. Andre velger gjerne å se hva som skjer.Årsaken til MS er ennå ukjent, men forskerne tror det skyldes genetisk disposisjon samt ytre faktorer som infeksjon.MS skaper flekkvise forandringer i hjernen ved at kroppens egne celler spiser opp det isolerende fettlaget rundt nervetrådene. Øker farten Det er fettlaget som øker farten på impulsen fra nervecellen og ut i armer og ben. Skader her fører til at man gradvis kan miste følsomheten i lemmene. Tidligere trodde man at nervetråden var bevart selv om fettlaget forsvant. Sammen med fire amerikanske forskere viste assistentlege og dr.med Lars Bø og professor Sverre Mørk ved Haukeland sykehus for tre år siden at også nervetråden skades. Det ble sett på som et gjennombrudd i MS-forskningen. fakta/multippel sklerose * En kronisk betennelsessykdom i sentralnervesystemet som stort sett rammer unge mellom 20 og 40 år.* En av 1000 i Norge får MS. I Hordaland rammes mellom 20 og 30 hvert år. I Norge er vel 4000 rammet.* To millioner mennesker over hele verden har sykdommen. MS finnes bare på den nordlige halvkule. Årsaken er ukjent.* MS rammer ulikt. Noen får bare lette plager, andre har synlige funksjonstap.* Det er to former for MS. 80 prosent av pasientene har et svingende forløp med perioder der tilstanden forverres. Resten, 20 prosent, opplever en gradvis forverring av tilstanden.* Behandling (sykehus, pleie, medikamenter) koster Norge 250 millioner kroner hvert år.