— Når vi ser hvor store verdier som er gått tapt, og de enorme skadene som er, så ville samfunnsnytten vært enorm dersom vi kunne redusert flommen, sier rådgiver Bjørn Sture Rosenvold i Aurland kommune.

Sammen med kraftselskapet E-Co vannkraft søkte kommunen i 2009 om å få lov til å gjennomføre to tiltak:

Å drenere bort overflatevann fra fjellområdet Stampa. Dette skulle redusere risikoen for at fjellet raste ut og skapte en flodbølge

.

Å overføre vann fra Vindedalselva, en sideelv til Flåmsvassdraget, til Viddalsmagasinet. Det ville redusere flomfaren og øke kraftproduksjonen

.Mens den første søknaden gikk gjennom, ble den andre avvist.

Kunne redusere flomfare

Olje— og energidepartementet var enige i at vannoverføringen kunne bidra til å redusere de største flommene i vanndraget.

Det mente imidlertid at dette prosjektet ikke hadde lik høy samfunnsnytte som Stampa-prosjektet. Departementet mente også det ville påvirke verneverdiene til vassdraget.

Aurland-ordfører Noralv Distad (H) skulle ønske at kommunen fikk ja på søknaden.

— Når vi i etterkant går gjennom flommen som har vært, og ser etter forebyggende tiltak, så er blir det naturlig å se på de tingene som har vært fremmet tidligere.

Distad sier ønsket om flomsikring hang sammen med faren for 200-årsflom.

— Kan man sette inn forebyggende tiltak, så er det samfunnsnyttig.

- Hva tenker du om at søknaden ble avvist av vernehensyn?

— Jeg vil ikke gå inn i noen polemikk om denne saken. Men verneomsyn må alltid sees i sammenheng med andre hensyn. Ingen hensyn er overordnet andre, bortsett fra trygghet og sikkerhet. Det må alltid rangeres høyest.

Kunne vært redusert

Også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var negative til tiltaket i 2009. De mente tiltaket «ville ha liten skadereduserende effekt».

Samtidig skrev de i sitt innspill at:

«Det som i dag er 200-årsflom vil ifølge beregningene bli en 50-årsflom hvis tiltaket gjennomføres».

— Hele poenget med prosjektet var å sikre at skadene ved en flom ikke skulle være så store. Hadde dette blitt gjennomført, hadde vi ikke hatt de skadene vi har nå. Nå hadde vi en 200-årsflom. Noen av flomtiltakene, som hevingen av bakken ned mot industriområdet, er gjort for å motstå en 50-årsflom. Derfor fikk også disse områdene skader, sier rådgiver Rosenvold.

NVE pekte samtidig på at overføringen av vann fra Vindedalselva ville reise et viktig prinsipielt spørsmål om det er riktig å åpne for en slik overføring fra et vernet vassdrag til et kraftmagasin på bakgrunn av fare for skadeflom.

«Dersom en åpner for en overføring av vann til kraftformål med denne begrunnelsen, kan dette gi grunnlag for tilsvarende søknader i andre vassdrag».

Godt prosjekt

Informasjonssjef Per-Storm Mathisen i E-Co sier de fremmet dette prosjektet med kommunen fordi de mente det var et godt prosjekt, med stor samfunnsnytte.

— Det forringet vassdragsopplevelsen i liten i grad. Det hadde liten innvirkning på vannmengden når det var lite vann, mens det hadde stor innvirkning når det er mye vann, slik som flomsituasjonen nå.

Han påpeker at det ville gitt en flomavledningseffekt på 50 kubikkmeter vann i sekundet. Sammen med en annen avledningselv, ville det gitt 65 kubikkmeter vann mindre i sekundet.

— Det er ganske mye. Alt dette vannet ville gått ned i Viddalsmagasinet, og ikke nedover i vassdraget. Vi kan bare spekulere i hvilke konsekvenser det ville fått tirsdag, men det ville nok gitt en helt annen situasjon.

Mathisen sier de har lagt prosjektet på is nå. Han karakteriserer det ikke som særlig lønnsomt, men dersom andre ønsker å hente det frem igjen, er de villige til å se på saken.

Stoppet på grunn av vern

Direktør i NVEs Konsesjonsavdeling, Rune Flatby, sier det ikke er anledning til å søke om slike tiltak i vernede vassdrag. De to prosjektene ble imidlertid fremmet for Stortinget.

— Men Stortinget åpnet ikke for at man kunne søke om overføringen av vann fra Vindedalselva.

- Hvorfor ikke?

— Det var nok fordi dette er et vernet vassdrag. Da er regelen at det ikke gis tillatelse til slike tiltak. Det tilsvarende vil gjelde for andre vernede vassdrag. Når vassdrag vernes, velger man bort kraftutnyttelse og muligflomdemping for å ivareta viktige miljøinteresser

- Hva ville tilstanden vært i Flåm i dag dersom man hadde gjort dette?

— Hvor stor betydning det ville hatt, er usikkert, men basert på det materialet som ble lagt frem, kunne flomtoppen vært redusert med i størrelsesorden 10- 15 prosent.