De er neppe alene om å gjøre det slik. Kontantstøtten er på 3000 kroner i måneden, det samme som gjennomsnittsprisen før kost og losji på å ha en au-pair boende hos familien. — Sier ikke nei takk Ekteparet Hilde Sol Erdal og Arvid Ones innrømmer gjerne at de betaler sin au-pair med dette bidraget.- Alle vi vet som har au-pair i huset betaler med kontantstøtten, vi også. Og hvorfor ikke? En sier jo ikke nei takk til pengene, mener Ones.Ungene ville trolig vært i barnehage og skolefritidsordning hvis det ikke hadde vært for kontantstøtten.- En god del familier vi kjenner har det på akkurat samme måten, hevder Ones. Ukjent hos formidlerne Dette er i så fall stikk i strid med inntrykket som rår hos de ledende formidlerne av aupairer i Norge.- Kontantstøtten har så godt som ingenting å si for at norske familier vil ha au-pair. Jeg har bare hørt to bemerkninger om det, hevder daglig leder Knut Capion i Adequate Assistance AS. - Vi forventet en sterk økning da kontantstøtten kom, men den kom ikke. Først nå stiger kurven, hevder Michael Hagring, som er daglig leder i Atlantis ungdomsutveksling. - Stoler ikke på barnehagene I Atlantis merker en først en økning i år. De siste årene har de årlig formidlet rundt 120 aupairer mot 150 i år.- Tilliten til barnehagene og skolefritidsordningene er sunket drastisk. Mangel på fagfolk og et sunt inneklima gjør at foreldre ser på andre løsninger, mener Knut Capion i Adequate Assistance.Både hans firma og Atlantis oppgir Oslo og Bergen som de områdene med størst utbredelse av aupairer. Vil til norske bedrifter Ifølge tall fra UDI var det i år 2000 totalt 277 aupairer som fikk innvilget arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. 163 av dem er østeuropeere, de fleste fra de baltiske statene.Baiba Eglite (25) og Evija Seiksta (25) fra Latvia er to av de mange baltiske aupairene. Baiba bor hos familien Erdal Ones, mens Evija er au-pair hos en nabofamilie.- Vi ville til Norge for å lære språket og mer om kulturen her, sier de to, som er venninner fra den latviske byen Madona.Begge håper de å få jobb i en norsk bedrift hjemme i Latvia når de er ferdige med sine to år i Norge. Dette er ifølge utvekslingsorganisasjonen den vanligste årsaken til at østeuropeiske aupairer reiser vestover.- Jentene som reiser ut har som regel veldig god utdannelse. Men arbeidskulturen i hjemlandet er fortsatt preget av Sovjettiden, og det hindrer dem i å få jobb i de nye vestlige bedriftene, mener hevder daglig leder Knut Capion i utvekslingsorganisasjonen Adequate Assistance AS. Godt fornøyd Arvid Ones, Hilde Sol Erdal og deres barn er vertsfamilie for Baiba, og trives foreløpig svært godt med løsningen.- Dette er ideelt for oss, fordi vi begge har veldig uregelmessig arbeidstid. Dessuten er det jo både morsomt og interessant å få en ny person inn i huset, sier Ones.