— Dette er et unikt tilbud for oss som er voksne og må begynne på nytt. Det er virkelig en helt ny start på livet, jeg hadde aldri vært i Bergen før da jeg flyttet hit i høst. Trives godt, og håper det blir bra her. Men nå hører vi at det kanskje må spares inn på lærerkrefter og annet, og det er leit, sier Marit Larsen (36).

Da helsen sviktet måtte hun gi opp kokkejobben og finne på noe annet. Nå er Vikersund-damen kontor- og dataelev på Krokeidesenteret (tidligere Krokeide Yrkesskole) i Fana, der hun bor på internat med 70 andre voksne mennesker som også har begynt på nytt.

— Det er et veldig bra opplegg her. Men nå merker vi at innstrammingen har begynt. Klasser blir slått sammen og det blir færre turer. Det er synd, for vi som bor her har ikke så mange penger i utgangspunktet til å komme oss ut, forteller tillitsvalgt for internatelevene, Gry Lajord (29) fra Toten.

Trenger 2,3 millioner

Krokeidesenteret er eid av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL), som suksessivt har bygd ut skolen siden den ble etablert i 1946. Men selve driften er helfinansiert av staten. Totalt har skolen 145 elever og 16 hjertepasienter fra hele landet, samt 100 ansatte.

Elevene er kommet hit på grunn av slitasjeskader, ulykker eller andre problemer. Dette er mennesker som kunne levd på uføretrygd, men som vil ut i yrkeslivet igjen. På Krokeide får de både behandling og undervisning.

Etter tre år på yrkesskolen går de fleste elevene ut med gode karakterer, og 75 prosent fortsetter i yrkeslivet eller tar videre utdanning. Det er et veldig godt resultat for en skole som har elever med til dels store helseplager.

Men godt resultat og fine bygg hjelper lite når økonomien skranter. Og det gjør den fordi statsstøtten beregnes ut fra to år gamle regnskaper og dermed ikke er jusert i forhold til lønnsøkningen blant pedagoger og helsepersonell. Skolen trenger 2,3 millioner i ekstrabevilgninger for å opprettholde nåværende undervisningsstandard.

Clemet trakk seg

Nylig dro representanter fra skolen til Oslo for å møte undervisningsministeren. En halv time før møtet meldte Clemet avbud. I stedet kom statssekretær Bjørn Haugstad. Og hans eneste melding var at det er mange privatskoler i samme situasjon.

— Jeg er veldig skuffet, for vi hadde lagt opp til en dialog med undervisningsministeren. Men det virker ikke som om vi møter forståelse i hennes departement. Clemet er for opptatt av likhetsprinsippet. Det er et prinsipp det er umulig å praktisere på Krokeide-elevene. Vi tar opp elever som ikke kan nyttiggjøre seg normalskolen, sier Krokeidesenterets rektor, Terje Landro.

Han påpeker at Krokeidesenteret egentlig hører inn under tre departement: Undervisnings-, Helse- og sosial- og Kommunaldepartementet. Men Undervisningsdepartementet, som bevilger støtten, er det som er minst i stand til å se sammenhengen i det skolen driver med.

Siste håp

I år vil 80 prosent av skolens totalbudsjett gå med til lønn.

— Når ikke statsstøtten justeres i forhold til virkeligheten, kommer vi på etterskudd hele veien. Og det blir mindre og mindre å drive skole for. Skal vi opprettholde standarden må vi få ekstratilskudd. Får vi ikke det, må vi slutte å ta inn elever som trenger ekstra tilrettelegging. Det vil si at flere blir uføretrygdet og det er neppe god samfunnsøkonomi, mener Landro som fortsatt venter på svar på søknader om ekstrastøtte. Og han må belage seg på å vente ennå et par måneder.

— Vi kan først komme tilbake til denne saken etter at revidert statsbudsjett er behandlet i mai, sier informasjonsrådgiver Stig Martin Solberg i Utdanningsdepartementet.

Landro har liten tro på departementet, derfor har Krokeidesenteret via LHL kontaktet undervisningskomiteen på Stortinget i håp om at politikerne der kan ha mer forståelse for det skolen driver med.

Landro mener det er uaktuelt å fri til eierne, LHL, om driftsstøtte.

— LHL stiller skolen til disposisjon for alle yrkeshemmede, men vil heller bruke pengene på sine primæroppgaver, nemlig støtte til hjerte- og lungesyke. Vi kan ikke forlange at LHL skal betale noe det offentlige burde tatt seg av.

HELE LANDET: Krokeidesenteret i Fana - Norges største og Nordens eldste attføringsskole - har elever fra hele landet og i alle aldre. Gry Lajord (29) fra Toten og Ragnar Isaksen (59) fra Lyngen i Troms er fornøyd med skoletilbudet, men merker at innsparingen allerede har begynt. <p/>VEGAR VALDE