To forskere og en professor tok i går på varme klær og gode sko og gikk ut på isen i Fyllingsdalen.

Sælenvatnet har lenge luktet fryktelig vondt. Særlig borte ved utløpet der isen ikke ligger.

Har vært her før

I mange år ble vannet brukt i undervisningen ved universitetet. Noen meter under isen finnes nemlig et tungt, salt, illeluktende bunnvann.

— Andre steder sirkulerer vannet, men her ligger bunnvannet i ro med et lokk av ferskvann oppå, forteller Mikal Heldal, forsker ved Institutt for biologi.

Han borer et hull i isen og straks merker vi den karakteristiske lukten. En kolbe slippes ned for å hente vann på forskjellige dyp, først rett under hullet.

— Her er det sulfider rett under isen! utbryter Heldal.

— Nei?

Forskerkollega Svein Rune Erga og professor Gunnar Bratbak tror nesten ikke det de hører.

Lokket er borte

En sonde senkes på forskjellige dyp mens temperaturen leses av på et apparat i hendene på professoren. Like under isen viser pilen åtte grader!

— Da er det helt klart at ferskvannslokket er fullstendig borte, sier Heldal.

Han hadde også en teori om at bunnvannet bare kom opp borte ved osen, men nå viser det seg altså at bunnvannet når opp til isen over hele vannflaten.

— Slik går det når det ikke regner på Vestlandet, sier han tørt.

- Betyr dette at lukten blir sterkere når isen går?

— Det vil vise seg om det kommer et nytt lag av ferskvann oppå når regnet begynner igjen.

- Som et drivhus

Men hvor kommer varmen i vannet fra? De tre snakker i munnen på hverandre for å forklare.

— Det er solvarmen fra i sommer! Det er som et drivhus!

Om sommeren skinner solen dypt ned i vannet og varmer opp bunnvannet. Ferskvannslaget ligger på toppen som glasstak i et drivhus.

— Dette er et fantastisk vann for den som ønsker varmepumpe, mener universitets folk mens de pakker sammen.

Hva bør gjøres med Sælenvatnet? Si din mening i kommentarfeltet.