TERJE VALESTRANDOslo

Dette kommer frem i en avslørende bok om norsk atomvåpenpolitikk, som ble utgitt i går.» Fryktens likevekt» heter boken, som baserer seg på hittil hemmeligstemplede dokumenter.

Det er forskerne Kjetil Skogrand og Rolf Tamnes som presenterer de nye opplysningene om den sentrale rollen Flesland flyplass hadde i NATOs planer for en eventuell atomkrig i Europa.

Fra Sola til Flesland I de første årene av den kalde krigen var Sola ved Stavanger base for de allierte flystyrkene som skulle komme til Norge ved en krigssituasjon mot en fiende fra øst.

Men da Flesland sto ferdig i 1955, og det seinere ble sprengt ut fjellhangarer ved flyplassen, fikk den større betydning.

Ifølge forfatterne gikk det ikke færre enn 44 jernbanevogner med krigsmateriell fra Stavanger til Bergen.

-Lagringen på Flesland omfattet en -dummy— atombombe(altså en bombe uten kjernelagring) til treningsformål når flyene (amerikanske. BTs anm) var til stede på øvelser. Treningsbomben var at typen MD-6 og var øvelsesutgaven av den termonukleære bomben MK 28 EX, en bombetype som blant annet kunne bæres av F -100, Super Sabre. Treningsbomben lå vanligvis lagret i fjellanlegget, men den var også i perioder oppbevart i ammunisjonslageret,» skriver Skogrand og Tamnes.

37 atombomber i Bergen ? Ifølge boken skulle NATO-flyene fra Flesland angripe mål i Øst Tyskland, Polen og de baltiske statene. Hensikten var å sikre utseilingen fra Østersjøen mot sovjetisk gjennomfart, i en eventuell krigssituasjon.

Under øvelser kom flyene både fra Storbritannia og fra USA, først og fremst fra baser i Virginia og Utah.

I tillegg til den ferdige bomben, altså uten kjerne, var det trolig også lagret komponenter til 37 andre atombomber på Flesland. Norske soldater og menige på flystasjonen visste ikke hva dette var.

Hemmeligheten var så streng at det holdt på å skjære seg da Luftfartsverket ville redusere Fleslands betydning som sivil flyplass. De ante ikke hvilken militær betydning flyplassen ved Bergen hadde. Da kom man på den lure idéen å styrke de konvensjonelle styrkene ved flyplassen, og på den måten ble aktivitetsnivået opprettholdt.

To timers varsel Norsk offisiell atompolitikk gikk ut på ikke å lagre atomvåpen i Norge i fredstid. Det akademiske spørsmål var imidlertid alltid når fredstid gikk over til krig, eventuelt hevet beredskap.

Våpnene på Flesland kunne ikke brukes før allierte fly kom med tennsatser og deretter tok de med til aktiv bruk.

En del krigshissige offiserer, både norske og allierte, ville kutte ned varslingstiden mest mulig. I 1964 ble norske myndigheter bedt om å godkjenne tidspunktet for overføring av flystyrker til Flesland allerede ved beredskapsheving, altså før en eventuell krigstilstand var inntrådt. Innen to timer etter at beredskapstrinnet var erklært måtte Norge klarere at atomflyene kom. Forsvarssjefen sa ja.

Men denne planen ble aldri iverksatt, blant annet fordi daværende forsvarsminister Gudmund Harlem tok den direkte opp med sin amerikanske kollega Robert McNamara.

Krigersk bergenser Det hører for øvrig med til historien av den norske politikeren som ivret mest for å gjennomføre planene for å integrere Norge og dermed Flesland i NATOs atomplaner, var en bergenser. Nils Handal var forsvarsminister i Gerhardsens regjering fra 1955-61. Han var følgelig også politisk ansvarlig under hele oppbyggingen av marinebasen Haakonsvern, som sto ferdig i 1962.

Ifølge forfatterne var Handals motiv for å bygge ut lagre og forsvarsanlegg for NATO at Norge på kortest mulig varsel kunne ta imot atomvåpen, ved behov.