JAN H. LANDRO

Takket være det direktør Audun Eckhoff kaller «et budsjett som gir muligheter for kontrollert drift», er museet fra årsskiftet tilbake til ordinære åpningstider: 11-17 tirsdag til søndag pluss mandagsåpent i sommersesongen.

Dermed regner han også med at fjorårets nedgang i publikumsbesøk, fra vel 73.000 i 2003 til 57.743, vil være et engangsfenomen. Og selv om staten heller ikke for 2005 har villet se i nåde til Kunstmuseet, har verbal støtte fra kulturkomiteen på Stortinget styrket Eckhoff i troen på at det kommer mer penger fra sentralt hold kanskje allerede i 2006. To Astrup-bøker

Når Nikolai Astrup (1880-1928) kommer til Stenersen-samlingen i slutten av mai, har han allerede vært på vandring en stund. Utstillingen åpner i Tønsberg i neste uke og går derfra til Drammen før den kommer hit. I Bergen blir den hengende til midten av august, deretter fortsetter ferden til langt ut i 2006. Eckhoff forteller at det dreier seg om en stor presentasjon av malerier og papirarbeider, som baserer seg på museets egne ting og den store privatsamlingen til Jon Chr. Brynildsen. I forbindelse med utstillingen utgis det en stort anlagt bok om Astrup, der ulike forfattere drøfter livsverket hans i et bredere kunsthistorisk perspektiv, nasjonalt og internasjonalt. Redaktør er Øystein Loge. Ved de tider Astrup kommer til Bergen vil også en utvidet og utdypende praktversjon av Loges bok om jølsterkunstneren foreligge i nynorsk versjon.

Innen festspillåpningen har det ellers skjedd store forandringer i Lysverket. 30-40 prosent av utstillingen med arbeider fra det 20. århundre vil bli skiftet ut, og svært mye av samtidskunsten blir erstattet med nyervervelser og deponerte ting. Siden kommunen for 2005 har avsatt en million kroner på investeringsbudsjettet til nyanskaffelser, ser det lysere ut på den fronten.

Larsson-hjemmet

1. september inntar svenske Carl Larsson (1853-1919) Kunstmuseet. Der blir han ut oktober. Utstillingen er produsert i samarbeid med svenske museer som gjenytelse for Munch-utlån til Sverige. Den lages spesielt for Bergen og vises ikke i kunstnerens hjemland. Men München har meldt sin interesse, derfor drar Larsson dit i neste runde.

Det blir ikke bare malerier, grafikk og tegninger å se, men også gjenstander fra Larssons hjem i Sundborn i Dalarne, som i dag er privat museum. Der har Audun Eckhoff hatt det spesialprivilegium å overnatte i kunstnerens gamle himmelseng, og burde følgelig være ekstra godt kvalifisert til å håndtere den populære svenskens arbeider.

— Hva gjør Larsson representativ når unionsjubileet skal markeres?

— Han representerer noe som går ut over det billedkunstneriske. Hans hjem i Dalarne ble et symbol på en slags svensk modernitet. Det har vært trukket linjer fra de lyse fargene og den moderne designen i dette hjemmet til skandinavisk lys og design - sågar til IKEA.

Deprimert gladkunstner

I de senere år er også hans kone, tekstilkunstneren Karin Larsson, trukket mye mer frem som en til dels jevnbyrdig partner i utformingen av hjemmet og dets kulturelle profil. De representerte så å si en kulturbevegelse, en nordisk utopi som vant sterkt gjenklang nede i Europa. To bøker om Larsson-hjemmet, utgitt rundt forrige århundreskifte, var så populære at de tyske soldatene under første verdenskrig fikk med seg en bok om det spesielle hjemmet, «Das Haus in der Sonne» (Huset i solen).

Skal man sammenlikne Larsson med vår største kunstner i samme periode, Edvard Munch, er sistnevnte melankoliens skildrer mens Larsson regnes som en gladkunstner. Men også han var preget av tungsinn og hadde perioder med alvorlige depresjoner, som også kommer til uttrykk i kunsten hans - selv om den helst har et lyst og dekorativt preg.

FESTSPILL: Stenersen-samlingens storsatsing baserer seg på en presentasjon av Astrups malerier og papirarbeider, både egne ting og innlånte fra den store privatsamlingen til Jon Chr. Brynildsen.
LIVSGLEDE: 1. september inntar svenske Carl Larsson (1853-1919) Kunstmuseet. Motivene hans er ofte preget av livslyst og glede.