Det er fredag 5. september i fjor, på skolefritidsordningen (SFO) ved en barneskole i Bergen. Når en gruppe elever skal inn i SFO-lokalene, er det en del støy og uro. Urolighetene ender med at en kvinnelig assistent slår en av guttene i ansiktet med flat hånd foran flere av de andre elevene. Den kvinnelige assistenten erkjenner hva som har skjedd, og tar kontakt med rektor.

— Alvorlig personalsak

Rektor snakker med eleven som ble slått, og medelevene som var vitner. Rektoren kontakter også moren og har et møte med moren på skolen. Det blir opprettet det rektor beskriver som «en alvorlig personalsak i Bergen kommune». Saken blir også meldt til politiet. Skolen avgjør at assistenten kan fortsette å jobbe ved skolen, men vedtar at assistenten ikke skal ha ansvar for den gruppen på SFO som gutten er en del av. Dette skal gjelde så lenge gutten går på SFO.

— Det foreldrene synes er problematisk, er at det er vanskelig å forholde seg til vedkommende. De har flere barn på skolen og ønsker at vedkommende skal jobbe et annet sted i Bergen kommune, sier foreldrenes advokat Harald J. Berstad.

Foreldrene klaget på skolens vedtak, fordi de mente at det ikke ivaretok sønnens psykososiale miljø. I klagen skriver de også at «det er ikke forenlig med å jobbe med barn, at en tyr til fysiske avstraffingsmetoder pga bråk eller lignende.» Foreldrene uttrykker også at deres tillit og trygghet i forhold til skolen er sterkt svekket.

Skolen skriver i sitt tilsvar at «hendelsen er et klart eksempel på at deres sønns rett til et godt og trygt læringsmiljø ikke ble oppfylt i det øyeblikket assistenten slo».

Unnskyldning og anger

Rektor skriver imidlertid i et brev til foreldrene at «i dagene og ukene etter hendelsen har vi fulgt spesielt med på gutten for å fange opp eventuelle endringer i atferd som en følge av det som skjedde. Vi har ikke fanget opp slike signal». Skolen opprettholder vedtaket og foreldrene klager saken videre til Fylkesmannen i Hordaland. Der er saken nå til behandling.

Barnepsykolog Magne Raundalen kjenner ikke detaljene i saken, men uttaler seg på generelt grunnlag.

— En oppriktig unnskyldning og anger er veldig viktig for et barn som er blitt utsatt for vold. Det skal ikke gjøres på en lettvint måte, og er noe av det viktigste for å bearbeide det som har skjedd. Det er også viktig hvordan foreldrene oppfatter angeren, sier Raundalen.

Han understreker at det er 78 år siden det ble forbudt å slå barn i Norge, og at det ikke bare er et overgrep, men også helseskadelig.

— Skolen er en opplæringsinstitusjon, og hvis skolen gir et budskap om at voksne kan tråkke over uten at det får konsekvenser, er det dårlig opplæring, sier Raundalen.

Politiet henla anmeldelsen fordi «fornærmede ikke uttrykkelig har begjært påtale».

— Det har ikke vært motivasjonen til foreldrene at vedkommende skal få straff, men de ønsker ikke at vedkommende skal fortsette i en slik stilling ved skolen, sier advokat Berstad.

Henlagt av politiet

Politioverbetjent Svein Føllesdal sier på generelt grunnlag at ved mindre skader, som ikke innebærer legebesøk eller sykmelding, er dette vanlig prosedyre.

— I slike saker er vi avhengig av at fornærmede fremsetter påtalebegjæring, ellers blir saken henlagt, sier Føllesdal.

Kommunaldirektør Anne-Marit Presterud ved fagavdeling barnehage og skole i Bergen kommune kjenner til saken.

— Bergen kommune har retningslinjer for slike hendelser, og jeg opplever at de retningslinjene er fulgt i denne saken og at den er tatt på alvor, sier Presterud.

Hun vil ikke uttale seg mer detaljert og viser til at det er en personalsak.

— Skolen har hatt dialog med fagavdelingen, og skolens vedtak er opprettholdt. Nå avventer vi Fylkesmannens behandling, sier Presterud.

STØTTER REKTOR: - Skolen har fulgt de retningslinjene Berge kommune har, sier kommunaldirektør Anne-Marit Presterud.
Rune Meyer Berentsen