Høyre og Frp er ivrigst, men de fleste partier er med på å svinge øksen over skolenes budsjetter.

Ti av Hordalands 33 kommuner kutter i bevilgningene til skole, viser en kartlegging BT har gjennomført. 21 kommuner viderefører overføringene til skolene på samme nivå som i fjor. Kun i to kommuner varsles det mer penger i skolekassen. Det er borgerlig styrte Stord og Bergen. På den annen side er dette to av kommunene i fylket som bruker desidert minst på skolen.

— Det er jo helt uforståelig at dette går an, sier Irmelin Vatshelle i foreldreutvalget (FAU) ved Kleppestø ungdomsskole på Askøy.

Askøy på jumboplass

Det skal skjæres dypt i skolebudsjettet i kommunen. Kutt på 11,5 millioner kroner tilsvarer 3200 kroner pr. elev. Det sender Askøy ned på jumboplass i Hordaland når det gjelder penger til undervisning.

Grupper med spesialundervisning skal slås sammen, antallet kontaktlærere reduseres, innkjøp av nye lærebøker blir lagt i bero. Flere steder kuttes det i lærerstillinger, andre skjærer ned på vikarbruken, i begge tilfeller leder det til færre lærere i klasserommene.

— Har politikerne tenkt på hva stadig kutt i skolen gjør i forhold til å beholde gode lærerressurser og rekruttere nye, spør Vatshelle.

Kuttpartier

Kommunenes interesseorganisasjon (KS) la for to uker siden frem tall som viser at 36 prosent av landets kommuner kutter i skolesektoren. Høyere rente, økte pensjonsutgifter, flere eldre og flere skoleelever fører til at de kommunale spareknivene er slipt.

Brede regjeringssmil og rød-grønn kommunemilliardlatter til tross, nesten halvparten av kommunene styrt av rød-grønne politikere vil redusere antall lærere, viser undersøkelsen. De borgerlig styrte kommunene kommer bedre ut. I Hordaland er det altså motsatt

— Oi. Det høres ikke bra ut, sier Siv Høgtun, varaordfører på Askøy.

Siv Høgtun vil ikke begi seg inn på noen forklaring på vegne av de andre kommunene, og nekter å påta seg ansvaret for situasjonen på Askøy.

— Høyre og Frp har hatt ansvar på Askøy i noen måneder. Men vi sparer ikke. Vi tømmer sparekontoen. Det er ikke mer penger og jeg ser ikke at vi kunne gjort det annerledes, sier Høgtun

— Men jeg kan love at vi skal komme ut med et annet resultat neste år, sier Høgtun.

Voldsom vekst i elevtallet

Mens rikspolitikere, fagorganisasjoner, presse, rikssynsere, forskere, næringslivstopper og nær sagt alle mener noe ofte og sterkt om den norske skolen, sitter kommunepolitikere, rådmenn og skolesjefer i en annen virkelighet.

— Den nasjonale skoledebatten ligger fjernt fra oss. Vi har helt andre ting å konsentrere oss om når grunnleggende behov ikke dekkes, sier Irmelin Vatshelle.

På Askøy har de i tillegg opplevd en formidabel vekst i elevtallet. Bare de siste syv årene har de måttet finne rom til over 800 flere elever. Til sammenligning er det blitt 500 færre elever i Bergen siden 2005.

— Askøy vokser så fort at det er klart det spiller inn. Den utfordringen kommer ikke til å bli mindre med årene.

Folkemøte på Erdal

I kveld trommes det sammen til folkemøte på Erdal ungdomsskole. FAU-leder ved skolen, Alf Ove Fossdal forteller at kommunens makthavere, politikere og byråkrater har lovet å stille. Det samme har andre av Askøys skolepolitikere.

Fossdal tror på godt oppmøte.

— Når jeg snakker med andre foreldre klarer de ikke å stå i ro når de snakker. Engasjementet er stort.

— I så mange år har vi som foreldre godtatt dette. Men nå er det minstestandarden som reduseres. Vi har ikke noe igjen å spare på. Da må vi som foreldre rope, sier Irmelin Vatshelle.

Varaordføreren har likevel ingen gladmelding å gi dem som håper på snarlig snuoperasjon på Askøy.

RUNE BERENTSEN