For å synliggjøre det store problemet med forsøpling av nordøst-Atlanteren, fikk ministerne på havmiljømøtet i Bergen et sjeldent innblikk i mageinnholdet på en havhest.

Med Erik Solheim som nysgjerrig tilskuer, klippet den nederlandske biologen Jan van Franeker opp magen på et typisk eksemplar av sjøfuglen. Den inneholdt en rekke plastbiter den hadde fortært ute på havet.

Stort problem

— Ville dere spist dette, spurte Franeker ministerne i kongressalen på SAS-hotellet på Bryggen.

Stuntet var gjennomført av Kommunenes Internasjonale Miljøorganisasjon (KIMO). Forsøpling av havet var et av hovedtemaene på ministermøtet.

Plast og andre gjenstander som flyter rundt på havet og strender rundt nordøst-Atlanteren dreper og skader millioner av sjøfugl hvert år.

— 95 prosent av havhestene i Nordsjøen fortærer plast i større eller mindre omfang, forteller van Franeker som arbeider ved forskningsinstituttet IMARES i Nederland.

51 biter

Miljøvernminister Erik Solheim mener stuntet med «plastfrokosten» til miljøvernministerne var en god visualisering av problemet.

— Det er et stort paradoks at vi på den ene siden har klart å redusere industriens forurensning av havområdet, og samtidig opplever at problemet med plastavfall til sjøs bare øker. Selv om vi ennå ikke vet sikkert hvor mye denne forsøplingen bidrar til den store nedgangen i sjøfuglbestandene i Nordsjøen, står vi overfor en stor utfordring, sier Solheim.

På havmiljøkonferansen ble det imidlertid lagt frem en rapport der tapet av sjøfugl og marine pattedyr er tallfestet til millioner.

En undersøkelse utført av havhest ved Liste viste at fuglene i snitt hadde 51 plastbiter i magen.

Millon dør

Hvert år dør trolig mer enn en million sjøfugl og over hundre tusen marine pattedyr over hele verden på grunn av søppel.

I dag møttes 15 miljøvernministre fra hele verden i Bergen for å finne en løsning.

— Bakpå Internasjonale miljøorganisasjoner krever at statsrådene iverksetter tiltak for å redusere forsøplingen av havet med 40 prosent innen 2020 og ha full stopp innen 2035.

Organisasjonene krever at bruk av plastemballasje- og plastposebruk skal reguleres, strengere krav til resirkulering, strandopprydning og et forbud mot forsøpling fra skip.

OSPAR-konvensjonen, som er et forum som skal beskytte Nordøst-Atlanteren og ressursene der, har drevet overvåking av strandsøppel i mange år.

Men i Norge har ikke overvåkingen vært prioritert.

— Norge er bakpå, erkjenner seksjonssjef Eva Degre i Direktoratet for naturforvaltning. Norske myndigheter vet lite om hvilke konsekvenser forsøplingen får for dyr som lever langs norskekysten.

Det er et paradoks at samtidig som vi har klart å få ned utslippene fra industrien øker forurensningen av søppel på havet. - Det er en stor utfordring for oss å få stanset forsøplingen av havet, sa miljøvernminister Erik Solheim på ministerkonferansen.

Havhest

Fra 2003 til 2006 ble 44 eksemplarer av sjøfuglen havhest undersøkt ved Lista.

I snitt hadde fuglene 51,8 biter plast i magen, med en vekt på totalt 0,36 gram.

— Dette er i grunnen det eneste som er gjort målrettet for å se på konsekvensene, sier Degre.

Nå skal søppelryddere ut på utvalgte strender på Svalbard, i Finnmark, Tromsø, Trøndelag og på Lista. De skal kartlegge omfanget og lete etter kildene.

— Nå skal vi se om våre strender er tilsvarende strendene i resten av Europa og om det er andre kilder til søppel her enn der, sier Degre.