Småbarnsfamilier, alkoholikere, fredløs ungdom og innvandrere føler seg alle hjemme her. Studenter, handikappede og gamle mennesker som spiser kake på bakeriet om morgenen er en del av Åsane. De kan alle kalle Åsane sitt hjem.

Jeg liker Åsane. Vi har mye skog og natur her og alltid kort vei til kjøpesenteret uansett hvor du er bosatt i området. Vi har som tidligere nevnt et mangfoldig lokalsamfunn — en føler seg som en av folket når man flytter hit. Når du passerer et leilighetskompleks ved siden av et bygg som inneholder barnehage, barneskole og ungdomsskole, og et kjøpesenter i nærheten, skjønner du at du er fremme.

Både bygd og storby i ett! Urbant og ruralt!

Bergensere er ikke min foretrukne folkegruppe, men jeg kan tolerere dem til en viss grad. Jeg har nemlig aldri forstått hvorfor man kun skal lese lokalavisen, være Brann-patriot og gå med dongerijakke. Det er bergenseren for meg: Enkel og noe trangsynt.

I Åsane har vi mange av den typen med «gode norske» navn som Ronny, Frank og Bjørn. De interesserer seg ikke for noe som skjer utenfor Bergen. Ronny sitter alltid på kafeen ved Åsane Storsenter mens han drikker kaffe og spiser skillingsbolle mens han leser BA. Tydelige furer er risset inn i det gamle og herjede ansiktet hans. Jeg kjente han da jeg var liten, så jeg tar meg en prat med han en gang iblant når vi sees. Samtalen går ofte over i politikk, og lokalpolitikk kan den karen mye om!

Så tar han seg en bit av bollen og blar videre til «Summetonen» i BA hvor han titt og ofte sender inn leserbrev. «Ikkje på trykk i dag heller nei. Nei det e no' sånn det e` i storaviser!» Da flirer jeg alltid og forteller han at BA kun er en storavis for bergensere og han svarer alltid med et «Då e det vel for fan en storavis då!»

Der har du Åsane-mennesket i et nøtteskall. Det ekte i alle fall, ikke som studentene og ungdommene med Ipod'ene og «designerklærne» sine. Som jeg tilhører. Det er den neste Åsane- og Bergens-generasjonen, men den tid den sorg.

Du merker fort forskjellen på en vanlig bergenser og en Åsane-væring. En Åsane-væring slenger kjapt ut at han er frå Åsane i samtaler. Alle vet at han er derfra etter at han er ferdig med å prate. Det står en viss respekt av boplassen hans, i hvert fall i hans øyne. Og jeg er enig i det, til en viss grad, da jeg er nordlending. Men om du kommer fra Åsane har du i det minste ikke den negative ballasten som hører med å være fra Fana eller Os. Du er verken snobb eller stril, du er bare et mystisk individ.

Som en gåtefull helt fra en glemt tid.

STAMGJESTER: Sverre Løtvedt (i blå jakke) har fast plass på kafeen og tilbringer etpar formiddagstimer på Åsane senter hver dag, gjerne sammen med Ivar Mo (stående). 18 år gamle Thomas Lien synes stamgjestene på senteret er Åsane-mennesket i et nøtteskall og harselerer en smule over sine sambygdinger.
Bergens Tidende
Bergens Tidende