Vi har det Åsane som ”alle” kjenner — de store kjøpesentrene som stadig vokser seg større, samt motorveien fra Bergen gjennom Åsane både nord- og østover.

Det finnes også et annet Åsane - et Åsane der tiden har stått stille og vi kan skimte det gamle Åsane. Vi skal ikke så langt bort fra sentrene i Midtbygda før vi kan oppleve dette. Her er det jordbruksdrift som holder det gamle kulturlandskapet i hevd.

I bilder og tekst skal vi på disse sidene vise at Åsane er preget av kontraster mellom gammelt og nytt.

Fra del av strilekommune til bydel i Bergen

Åsane er i dag en bydel i Bergen, men slik har det ikke alltid vært. Frem til 1904 var Åsane en del av Hamre herad, som det het den gang. Hamre herad omfattet til å begynne med hele prestegjeldet med samme navn, altså Åsane, Alversund, Meland og selve Hamre, den delen som var på Osterøy. På denne tiden var det selvfølgelig andre kommunikasjoner enn biler og bilveier som var avgjørende.

Utover på 1800-tallet minket Hamre herad, ved at Meland og Alversund ble utskilt som egne kommuner og prestegjeld. Etter dette besto Hamre bare av Hamre og Åsane.

Den 1. januar 1904 ble endelig Åsane en egen kommune. Den nye kommunen omfattet ikke hele dagens Åsane, da Salhus, Tellevik, Tuft, Falkanger, Hylkje og Breistein fremdeles var i Hamre kommune. Det kan synes rart i dag, men for dem som bodde i disse delene av Åsane, var det nærmere å reise til Hamre for å gå i kirken, og reisen til Bergen foregikk sjøveien.

I 1914 kom Salhus inn i Åsane. Dette var blant annet fordi Åsane kommune ville gi økonomisk tiskudd til kirke i Salhus, noe Hamre så langt ikke hadde vært villige til. Åsane ble samlet til dagens Åsane bydel, først i 1938. Etter dette besto Åsane som egen kommune frem til 1972, da den sammen med Arna, Fana og Laksevåg kom inn i Bergen kommune.

Fra jordbrukssamfunn til handelssentrum

Rundt 1904 var det området vi kjenner som Åsane, en heller liten bygdekommune der jordbruket var hovednæringen, foruten tekstilindustristedene Eidsvåg og Salhus. Handlesentre og motorveier eksisterte ikke. Det veinettet som fantes var hovedsakelig beregnet på gående og den kjøringen som fant sted, foregikk med hest og kjerre.

I de mest sentrale delene av Åsane er det i dag svært lite som minner om den gamle bygdekommunen.

Det mange forbinder med Åsane i dag, er Midtbygda med Åsane senter og Arken, samt motorveien fra Bergen som går gjennom Åsane både nord- og østover.

Folketall

De siste hundre årene har folketallet i Åsane økt dramatisk, fra rundt 2000 innbyggere i 1900 til nærmere 40 000 i dag. Denne enorme folkeveksten er et resultat av tilflytting. Denne tilflyttingen har krevd både tilrettelegging av boligområder, bygging av skoler, og stadig større krav til bedret infrastruktur. På grunn av dette har deler av Åsane fått et bymessig preg.

SLIK SÅ DET UT PÅ 1950-TALLET: Dette bildet fra det litt gamle Åsane. Til venstre i bildet ser en gårsdbruket Rosenkilde. Her ligger i dag Åsane senter. Midtr i bildet er gårdsbruket Hesthaugen under Rolland, der Roalds kro i dag er sentral.
BIRKHAUG OG OMDAL
EN BYDEL I KØ: Folk i Åsane har vært tålmodige køståere i mange år. Bildet er fra motorveien ved Åstveitskogen.ARKIVFOTO: HELGE SUNDE
Arne Nilsen