Dermed får svært mange barn arve "feil" far; et menneske de ikke er i slekt med.— Det må en lovendring til for at denne praksis kan endres etter Høyesteretts dom, sier professor i familierett ved Universitetet i Oslo, Peter Lødrup, til Bergens Tidende. - Jeg mener at en slik lovendring bør komme. For det må være bedre for alle parter i en slik sak at biologisk far blir kjent. Da må man også ha hjemmel til å pålegge at blodprøve tas av barnet. En slik blodprøve vil enten avkrefte eller stadfeste farskap. Det bør også forandre arvesituasjonen dersom farskap utelukkes, sier Lødrup.- Jeg føler Høyesteretts dom fra 1998 som et ran og justismord. Rettsløse menn nektes å få de prøvene som kan bekrefte eller avkrefte farskap. Likevel blir vi "dømt" til å gi bort alt vi eier til et barn som vi ikke engang er i familie med, sier Sverre Hugo Rokstad til BT. Ønsker lovendring Han fronter nå kampen for å få lovendringen i farskapssaker vedtatt i Stortinget. Og jobber for å få Stortinget til å endre lovverket slik at en mor ikke lenger kan nekte DNA-test av barnet. I Stortinget i dag I dag svarer familieminister Karita Bekkemellem Orheim på følgende spørsmål fra representanten Per Sandberg (Frp): "Over hele landet er det en rekke fedre som er ilagt farskap for barn som de ikke er far til. Er statsråden enig i at det må innføres en lovhjemmel for at det kan kreves at barnet skal DNA-testes i farskapssaker?" Rokstad sier at fem uavhengige jurister nå vurderer spørsmålet om stevning mot staten for de økonomiske og ikke-økonomiske tap som et stort antall menn har lidt på grunn av uvisse omkring farskap.- Den psykiske belastningen har gjort at mange har måttet sluttet i jobben, sier han.