Årstad er i ferd med å stable på beina et skoleeksempel i hva bydelene faktisk kan få til ved å organisere arbeidet på en annen måte.

Slankekuren i byens mest pressede bydel skal i følge bydelsdirektøren selv ikke gå utover tjenestene som ytes: — Brukerne skal ikke merke at vi får færre folk, lover Ågot Himle.

Mye tid andre steder

Ett forhold som bydelen har bestemt seg for å gjøre noe med, er det faktum at de ca. 275 årsverkene som utgjør fotfolket i hjemmetjenestene, tilbringer 40 prosent av arbeidstiden sin andre steder enn ute hos brukerne.

— Dette ble avdekket gjennom en enkel tidsstudie, forteller Jann Aasbak, prosjektleder for omorganiseringen.

Hjemmesykepleierne og hjemmehjelperne bruker nær tre timer av en vanlig arbeidsdag på å vandre til og fra brukerne. Pluss møtevirksomhet.

Ved å legge om rapporterings- og møterutiner, samt organisere transporten av fotfolket, regner Aasbak med å spare inn ca. 15 stillinger.

Færre grupper

I tillegg har bydelsstyret i Årstad vedtatt at tallet på grupper i hjemmetjenestene skal ned fra 15 til 8. Hver gruppe har en ledende hjemmehjelper og en gruppeleder. Sammenslåingen sparer inn i alt 14 lederstillinger.

Noen av disse blir brukt til å opprette en egen avdeling som skal ta imot og avgjøre alle søknader om bistand i hjemmet.

Alt i alt er ca. 23 stillinger innen hjemmetjenestene effektivisert bort. Det utgjør nesten en av ti årsverk.

I tillegg har helse- og sosialetaten i bydelen nøye gått gjennom egen administrasjon og fjernet 11 administrative stillinger.

— Min egen stilling er blant de som forsvinner, sier Aasbak med en liten latter.

Men verken Aasbak eller andre trenger frykte oppsigelse. Nedbemanningen skjer over tid og de overflødige er lovet nye stillinger.

Dette er med på å gjøre Anneline Mjeldheim, hovedtillitsvalgt for Kommuneforbundet, positiv.

— Jeg mener dette skjer på en forsvarlig måte. Det er bedre å omorganisere enn å ende opp med drastiske kutt og oppsigelser, sier Mjeldheim.

Årstad bydel regner også med å spare store beløp i sosialutbetalinger når sosialkontoret blir delt i en avdeling som yter pengestøtte, og en avdeling som satser på å få sosialklientene ut i lønnet arbeid eller på skole. Bydelen Sagene-Torshov i Oslo har gode erfaringer med å gjøre en liknende deling.

Forsvar for bydelsreformen

Bydeldirektør Ågot Himle mener eksemplet Årstad bør tale til bydelsreformens fordel.

— Etter min mening er det vanvittig at politikerne tenker på å legge ned bydelsreformen. De som sitter i rådhuset vet ikke hva de snakker om, kommer det med stort engasjement fra den tidligere SV-politikeren.

— Bydelsreformen er veldig bra i forhold til publikum. Den har gjort det mulig for oss å jobbe skikkelig tverrfaglig og se helheten, sier Himle til BT.

Årstad bydel sliter hardt økonomisk og venter et underskudd på 16 millioner i år. I tillegg faller tallet på eldre dramatisk fremover, noe som gjør at bydelen må regne med tilsvarende fall i overføringene. Himle var med andre ord tvunget til å ta affære.