— De er konge, sier Magne Juvik (16).

Kameraten Petter Klaussen (15) er helt enig. Plastarmbånd er kjempetøft. Guttene har sett at mange fotballspillere går med bånd. De synes det er bra at inntektene går til en god sak, men innrømmer at de først og fremst vil ha det fordi det er stilig.

Protest rundt håndleddet

Årets største armbåndkampanje er det hvite. Det er del av en verdensomspennende politisk protest mot det stadig økende gapet mellom fattig og rik. Den internasjonale alliansen Global Call to Action against Poverty står bak kampanjen, som nådde en topp da G8-møtet ble arrangert i Skottland i begynnelsen av måneden.

Aksjonene har fått sitt eget navn i ulike land. I Storbritannia heter den «Make poverty history», mens amerikanerne har valgt navnet «The one campaign» (fordi man med bare én prosent av det amerikanske statsbudsjettet kan forandre livet til en hel generasjon i fattige land). I Sverige kalles kampanjen «Utrota Fattigdomen nu».

Kirkens Nødhjelp står bak den norske kampanjen og har valgt å beholde slagordet «Make poverty history». De første båndene kom til Bergen for en drøy uke siden og selges gjennom Cubus- og Dressmann-butikkene.

— Butikkene er snart tomme for bånd og pågangen vil nok øke enda mer rundt valget i høst, sier kampanjekonsulent i Kirkens Nødhjelp, Harald Gundersen. Han lover at flere bånd er på vei. Kampanjen fortsetter ut året.

Begrenset til Oslo

«Hvor får vi egentlig tak i de ulike båndene?» var en gjenganger da Bergens Tidende var ute for å sjekke interessen for plastarmbånd i byen. De fleste hadde kontroll på Lance Armstrongs gule bånd og det hvite solidaritetsbåndet, ellers famlet mange i blinde. Noe av grunnen er kanskje at ikke alle båndene er kommet hit.

Kommersielle konkurrenter

De ekte plastarmbåndene støtter alle et veldedig formål, men har fått kommersielle konkurrenter. Dette er bånd med helt andre inskripsjoner.

— Vær bevisst på hva du kjøper, oppfordrer Terje Mosnesset, informasjonssjef i Kreftforeningen.

Det er selvsagt ikke ulovlig å produsere de kommersielle båndene, men Mosnesset mener det er spekulativt.

— Man kan lure folk til å tro at de støtter en god sak, kommenterer han.

Mari Pedersen (20) bestilte sitt hvite plastbånd på internett og har nettopp fått det tilsendt. Nå venter hun på at det rosa båndet til støtte for brystkreft også skal dumpe ned i postkassen. Kommersielle bånd kan hun ikke tenke seg.

— Det er helt feil å utnytte denne trenden. Hele poenget er jo å støtte en god sak, sier hun.