— Dette er uten tvil det største jeg har opplevd som arkeolog, sier prosjektleder Søren Diinhoff ved Universitetsmuseet i Bergen.

Det var NRK Hordaland som skrev om det sensasjonelle funnet først.

Det hele begynte med at Felleskjøpet og Coop Haugaland søkte om å få lage kjøpesenter i Etne sentrum for ett par år siden.Fylkeskommunen gikk inn for å gjennomføre en forundersøkelse av området. Det var da de første funnene av spor fra jernalderen dukket opp, og Universitetsmuseet i Bergen ble kontaktet.

Universitetsmuseet i Bergen fikk i oppdrag å lage en plan for å sjekke videre hva som befant seg under kjøpesentertomten. Ikke lenge etter steg stemningen på kontoret betraktelig.

— Funnet er mye større enn vi kunne ha drømt om, sier Diinhoff.

45 bygninger til sammen

Bevaringsforholdene har også vært overraskende gode, tatt i betraktning at en tysk leir var etablert over funnstedet under andre verdenskrig.

På det 21 dekar store området har de funnet verkstedbygninger, smier, bygninger hvor det har vært laget keramikk og opp mot femten bolighus. Til sammen er 45 bygninger identifisert.

— Det som er spesielt her, er at vi kan forklare nesten alt vi har funnet, sier forskeren.

- Mye gjetting

Som regel er det mye gjetting involvert når arkeologene jobber. Men ikke i dette tilfellet.

Å komme til Etne og få jobbe med slike ting som dette, er en gave

Funnet dateres til om lag 500 år før vår tidsregning starter. Det er ikke uvanlig å finne bosettinger fra denne epoken av jernalderen, men i de fleste tilfellene er det snakk om enkeltstående gårder.

Tilhører sjeldenhetene

Kun ved ett tidligere tilfelle er det gjort funn av landsbyer fra denne epoken i jernalderen.

SLIK SÅ DET UT: Den tegnede konstruksjonen viser en bygning av noenlunde samme type som de som er gravd ut i Etne.

— Vi spekulerer i om dette kan være en ny, sier prosjektlederen.Det kan i teorien tenkes at det er én enkelt gård som har blitt gjenoppført opp mot femten ganger.

— Vi skal analysere våre data for å finne ut av dette. Kanskje har her stått fire eller fem gårder samtidig, og da snakker vi om en landsby, sier Diinhoff.

Å være arkeolog er vanligvis ingen spøk, medgir han.

— Det er et arbeide som innebærer mye slit og man må ha god tålmodighet. Men å komme til Etne og få jobbe med slike ting som dette, er en gave, sier han.

Informasjon i stallen

Bolighusene som er funnet, de såkalte langhusene, er inndelt slik at en familie bodde i den vestre delen, mens dyrene sto på stallen i den østre.

I stallene har arkeologene funnet båser, som kan fortelle dem hvor mange dyr hver husstand hadde.

— Ut fra dette kan vi finne ut om de kun hadde husdyrhold til å forsyne seg selv, eller om de de drev handel med overskuddet.

Største øyeblikk med detektoren

Arkeologene har hatt et godt samarbeid med hobbyarkeolog Jan Terje Rafdal fra Etne, forteller prosjektlederen.

Funnet av en romersk mynt fra rundt 180 år e. Kr ble et av de beste øyeblikkene i den leteglade kunstnerens arkeologihistorie.

— Det å finne en slik mynt er alle metalldetektoristers drøm. Det var veldig overraskende og helt klart et av de bedre øyeblikkene jeg har hatt med detektoren. Selv om jeg må levere inn mynten, kan ingen ta fra meg opplevelsen med å få et slikt objekt opp av jorden, forteller Rafdal, som ble med frivillig for å hjelpe arkeologene.

Måtte levere den fra seg

Da han fant mynten visste de at det var gamle bosetninger på feltet, men mynten var det første konkrete gjenstandsfunnet.

Jan Terje Rafdal søker etter skatter i Etne.
Roar Christiansen

— Dette var en søndag, når arkeologene ikke var der. Jeg var alene på feltet og fikk lov til å søke over området før de skulle gå løs med gravemaskin og skrelle bort matjorden, sier Rafdal.Rafdal forteller at han benytter store deler av fritiden sin med detektoren i hånden.

Alderen på tingene han finner avgjør hvor vidt de må leveres inn eller ikke. Er gjenstanden eldre enn reformasjonen (1536), kan han i utgangspunktet ikke beholde den. Skal gjenstanden bli prøvd å omsettes, blir det en avtale mellom Rafdal og grunneier.

Søk selv

— For mynter gjelder 1650, og ofte får man også beholde mynter som er eldre enn dette. Mynter fra antikken og middelalder, som den romerske jeg fant på feltet i Etne, skal forvaltes av det offentlige, sier Rafdal.

For å lete må man ha avtale med grunneier, og sjekke at området ikke er fredet eller har et skjult fornminne.

— Det sjekker man på kulturminnesøket før en går løs, sier entusiasten.

Utgravingsarbeidet i Etne er anslått å koste nær 5,3 millioner kroner. Det er Felleskjøpet og Coop Haugaland som finansierer utgravingene på den nye kjøpesentertomten i Etne sentrum, skriver NRK Hordaland.

Hundretusener av arkeologiske funn er lagt ut på internett. Nettstedet er lansert av Universitetsmuseene i Norge, ogher kan du sjekkeom hva som finnes i ditt nabolag.

TYSK MILITÆRLEIR: På feltet i Etne var det under andre verdenskrig en større tysk leir. - Vi har funnet mange spor etter den tyske aktiviteten, men forunderlig nok har ikke romsteringen deres skadet kulturminnene nevneverdig, sier Søren Diinhoff ved Universitetsmuseet i Bergen. I tillegg til hjelmen på bildet har de funnet brakker og bunkere, personlige eiendeler og en del skarpe skudd.
UNIVERSITETET I BERGEN
FALSK MYNT: Denne romerske sølvmønten ble funnet av Jan Terje Rafdal fra Etne. Mynten viser keiser Commodus som regjerte i Roma fra 180 - 192. Det er den gale keiseren i filmen "Gladiator" med Russel Crowe. Mynten er preget i imperiets nordligste områder. Den er egentlig en forfalskning av de offisielle myntene. De var akseptert i handel i nordvest-Europa, men ville ikke blitt akseptert i Roma. Mynten ligger nå godt bevart i Bergen.
UNIVERSITETET I BERGEN