Han er ikke i tvil om at nettopp arbeid er en viktig, kanskje den viktigste arenaen for en vellykket integreringspolitikk.

— Integreringsarbeidet i Norge er for lite arbeidsrettet. Folk lærer ikke språket godt nok uten arbeid og de får ikke nettverk uten arbeid, hevder Johansen.

Men også skjult diskriminering i arbeidslivet skader integreringen. Forsker Jan Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning leverte i høst en rapport om diskriminering på arbeidsmarkedet. Der legger han frem regnestykker som viser følgende:

  • Hvis arbeidsledigheten blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn var like lav som i befolkningen for øvrig, ville minst 10.000 flere vært i arbeid.
  • Hvis sysselsettingsgraden blant ikke-vestlige innvandrere var den samme som for befolkningen for øvrig, ville ytterligere 25.000 flere vært i arbeid.
  • Antallet overkvalifiserte arbeidstakere fra ikke-vestlige land beregner Rogstad til 8500 personer.

Hos NAV ser de daglig problemene innvandrere og minoritetsnordmenn sliter med på arbeidsmarkedet.

— Det er mange fortvilte mennesker som henvender seg til oss. Vi kan ikke akseptere at det er sånn, sier Johansen som mener at tiden snart er moden for at det norske samfunnet tar et oppgjør med seg selv og sine holdninger.

— Vi ser for eksempel at arbeidsgivere fremhever at de er ute etter «gode norskkunnskaper» i jobber der dette ikke har like stor relevans, sier Anne Nora Herlofsen, kontorsjef ved NAV Intro og kvalifisering.

Problemet er ifølge Herlofsen at det ikke finnes objektive språkkrav å forholde seg til.

— Det ender med ren synsing. For når er en søker god nok i norsk til å jobbe i butikk eller med renhold, eller i en jobb som krever utdanning? Vi merker tendenser til at norskkunnskaper er «konjunkturavhengig», sier NAV-kontorsjefen.