• Politiet bør oftere vurdere om det skal gis varsel til offentlige institusjoner og eventuelt også privatpersoner dersom pedofile eller andre farlige personer oppholder seg i nærmiljøet, sier justisminister Hanne Harlem.

— Slik varsling kan innebære en betydelig krenkelse av personvernet, og gjøre rehabiliteringen vanskeligere. Men er det reell fare for at barn kan bli utsatt for grove seksuelle overgrep, må hensynet til den pedofile vike, understreker Harlem. Rydder vekk tvil Justisdepartementet sender nå ut et rundskriv med retningslinjer til politimestrene og Kriminalomsorg i frihet. Bakgrunnen er at det har vært tvil i mange politidistrikter om det var adgang til å gi slik informasjon. I utgangspunktet har politiet taushetsplikt når det gjelder opplysninger om en persons seksuelle legning og eventuelle tidligere, straffbare forhold. Tre vilkår må være oppfylt dersom denne regelen skal fravikes. Flere betingelser For det første må det foreligge objektive grunner til frykt for lovovertredelse kan bli begått. En legning eller tidligere dom for pedofili er ikke i seg selv grunn nok.For det andre må varsling være nødvendig for å forebygge lovovertredelsen. Hvis dette like gjerne kan gjøres på andre og mindre inngripende måter, er vilkåret ikke oppfylt. For det tredje må varslingen ikke virke uforholdsmessig overfor den varselet gjelder.Her må hensynet til barna og den fare de utsettes for, veies mot hensynet til den pedofile og hans familie. Alvoret i tidligere overgrep og sannsynligheten for at det kan skje igjen, er viktige momenter i denne vurderingen. Varsles direkte Skal varslet virke etter sin hensikt, må det først og fremst gå til dem som direkte utsettes for risikoen, for eksempel foreldre eller folk som leier ut rom i egen bolig, og til dem som i praksis har mulighet til å forebygge straffbare handlinger, for eksempel barnehager eller skoler. Privatpersoner for øvrig bør normalt ikke varsles. Politiet bør også vurdere om den pedofile selv skal underrettes om at det er gitt varsel til nærmiljøet.