ATLE ANDERSSON

JOAKIM LARSSON (grafikk)

Den nye storkommunen «Bergen og Nordhordland» er det mest vidtrekkende forslaget fra en prosjektgruppe nedsatt av Kommunenes Sentralforbund (KS) i Hordaland.

— Vi må tore å stille spørsmål om dagens kommunestruktur er den mest formålstjenlige i fremtiden, konkluderer gruppen som har tegnet Hordalands-kartet i fem nye varianter.

Skissene som ble presentert for en tallrik forsamling kommunetopper i går, er innspill til sammenslåingsdebatten som nå kommer for fullt. Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) har utfordret kommunene om å diskutere egne grenser.

- Ikke veikart for fred

Det blir ventelig høy temperatur og tenners gnissel når folkevalgte rundt om i fylket skal ta stilling til forslagene.

— Vi legger ikke akkurat frem et veikart for fred, var den lakoniske kommentaren fra Magne Rommetveit under det han kalte prosjektgruppens releaseparty i går.

Stord-ordføreren som har ledet prosjektgruppens arbeid, fastslår da også at prosessen så langt har avslørt at de fleste kommunene helst vil unngå ekteskap med sine naboer. De er mer lysten på løsere samlivsformer, som interkommunalt samarbeid.

Likevel lanserer gruppen fem skisser for ny kommunestruktur i Hordaland.

Gigantkommune

Den mest radikale løsningen er å samle innbyggerne i fire storkommuner. Hele 20 av fylkets kommuner innlemmes i den nye giganten «Bergen og Nordhordland» med nær 364.000 innbyggere.

De resterende kommunene fordeles på Sunnhordland (Kvinnherad, Bømlo, Stord, Fitjar, Tysnes, Sveio og Etne), Vossa-regionen (Voss, Granvin og Ulvik) og Indre Hardanger (Jondal, Odda, Ullensvang og Eidfjord).

Det andre ytterpunktet er en modell med 22 kommuner der 17 av Hordalands-kommunene bevarer dagens grenser.

En tilnærmet gyllen middelvei er løsningen med åtte regionkommuner (se kart). Dette alternativet åpner også for en diskusjon om Arna bør bli del av «Oster» kommune, sammen med Osterøy, Vaksdal og Samnanger.

KS legger opp til at kommunestyrene innen våren neste år fatter vedtak om hvilke inndelingsalternativer de mener er aktuelle, og rangerer dem i prioritert rekkefølge. Det må være rom for at enkelte kommuner setter i gang sammenslåinger allerede i 2005, mener arbeidsgruppen.

Vitalisere demokratiet

Lav valgdeltakelse og manglende handlingsrom er årsakene til at lokaldemokratiet er i fare. Mer robuste kommuner må sikre at vi i fremtiden har levende og godt fungerende lokaldemokrati. Da må «statliggjøringen» av viktige tjenester og samfunnsoppgaver stanses, mener gruppen.

Større kommuner bør få overført viktige oppgaver fra stat og fylke, for eksempel videregående skoler, areal- og miljøforvaltning, kultur og i noen utstrekning også samferdsel, heter det i utkastet.