— Det som nå skjer, er en undergraving av den offentlige fellesskolen. Handlefriheten innskrenkes, mener Gisle Handeland. Han er gruppeleder for Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe, og tidligere fylkesordfører.

— Jeg frykter at dette vil skape en sentralisering og lagdeling i skolen. Dette er en utvikling i feil retning, mener Handeland.

Han ser en klar sammenheng mellom privatiseringen og kuttene på 30 millioner kroner som fylkeskommunen har gjort i den videregående skolen i år. Kuttene har ført til høylytte aksjoner blant elever og lærere.

Fylkeskommunen finansierer 85 prosent av de nye private videregående skoleplassene som Akademiet og Sonans har fått løyve til å starte i Bergen. Elevene finansierer det resterende beløpet selv, gjennom skolepenger på henholdsvis 750 og 1000 kroner måneden hos de to aktørene.

Kommersielle aktører

Tidligere har Bergen hatt private videregående skoler som Danielsen og Rudolf Steinerskolen. Danielsen har fått løyvet sitt av religiøse grunner, mens Steinerskolen representerer et faglig-pedagogisk alternativ. De kommersielle aktørene Akademiet og Sonans er nye på dette markedet.

Rektor Per Otto Romøren ved Sonans PrivatGymnas i Bergen mener man må se på de private videregående skoleplassene som et gode.

— Vi ser at det kommer til å bli et behov her på grunn av veksten i årskullene fremover. Fylkespolitikerne ønsker et bredere tilbud, og de ønsker at også private skal ta av for økningen i elevtallet, sier han.

- Gevinst for fylket

Rektor Terje Risa ved Akademiet hevder at fylkeskommunen sitter igjen med fortjeneste når de finansierer de private skoleplassene.

— Når fylkeskommunen betaler 85 prosent av en skoleplass, vil de sitte igjen med gevinst regnet med pengene de får fra staten, sier Risa.

Romøren og Risa hevder at de ikke tjener penger på de offentlig støttete skoleplassene. Grunnen er at friskoleloven sier at alle offentlige tilskudd skal komme elevene til gode, og at skolen ikke kan gi utbytte av overskudd til eierne.

— Fordelen for oss er at dette gir oss bedre stabilitet. De siste par årene har vært kjempetøffe å komme gjennom. Vi har en stab på 18, og tidligere har vi ikke kunnet love dem jobb før vi har sett hvor mange elever som dukket opp hver høst. Det har vært en fæl situasjon, fordi vi har hatt 18 familier å ta hensyn til, sier Risa.

For begge de private skolene er det videregående tilbudet et supplement til allerede etablerte tilbud i studieforberedende fag. Men det eksisterende tilbudet har ikke vært subsidiert av staten.

- Tilgjengelig og åpent

Akademiet tilbyr i høst treårig utdanning som fører til generell studiekompetanse innen media, allmennfag og salg. Helse og sosial starter på sikt. Akademiet har fått konsesjon til å starte 400 videregående skoleplasser med offentlig støtte. 130 av dem blir opprettet nå.

Sonans har 340 plasser. De tilbyr alle de vanlige allmennfagene.

Begge rektorene trekker frem tilgjengelighet og åpenhet som faktorer som vil gjøre dem attraktive i konkurransen med offentlige skoler. Hos Akademiet får hver elev en ny personlig bærbar pc når de begynner, mens Sonans tilbyr åpne datasaler på ettermiddags- og kveldstid. Hos de private skolene kan du melde deg inn helt frem til skolestart. De kan derfor bli et alternativ for elever som ikke får oppfylt førsteønskene sine i det offentlige.

Således er de private skolene også en del av debatten om fritt skolevalg.

<b>KOMMERSIELL SKOLE: </b>Tesfaye H. Leta (f.v.), Vivian Nilsen og Kristine Kibar tar Datakortet på Akademiet i Fabrikkgaten på Kronstad. Rektor Terje Risa sier de nye offentlig støttete videregående skoleplassene gir ny og tiltrengt sikkerhet for den kommersielt drevne skolen. Men han hevder de ikke kommer til å tjene penger på tilbudet. PAUL SIGVE AMUNDSEN (foto)