– Vi godtar ikke å bli presset ut av vår egen kantine, sier hovedtillitsvalgt Olav Høydalsvik til NTB.

Veggen ble satt opp i forrige uke, og fungerte som et skille mellom fast ansatte og gjestearbeidere, i hovedsak utlendinger. Det førte raskt til reaksjoner med beskyldninger om rasisme og tilstander som minner om apartheid.

Verftet har nå 170 fast ansatte og 500 gjestearbeidere som er ansatt i andre selskaper. Byggeboomen i skipsindustrien har ført til at kantinen er blitt for liten. Fast ansatte må spise i garderoben dersom de skal være sikre på å få slå av en prat med sine gamle arbeidskamerater.

– Blir skviset

– Vi er blitt en minoritetsgruppe her. Hovedspråket på verftet er ikke lenger norsk, men polsk. Vi blir faktisk skviset på egen arbeidsplass. Vi har hatt faste bord å sitte ved i pausen og arbeidskamerater å snakke med. Nå finner vi knapt et sted å sitte i det hele tatt. Dette er et nødskrik fra oss, sier Høydalsvik.

Han er veldig lite glad for at gjestearbeidere har gått direkte til en avis og fortalt om noe de oppfatter som apartheidtilstander på Kleven Verft. En glassvegg ble satt opp i kantinen for å sikre de fast ansatte et sted å spise maten sin, og bordene bak veggen ble merket med plakater der det sto på fire språk: Reservert for Kleven Verft-ansatte.

I ettertid ser både Høydalsvik og administrerende direktør Ståle Rasmussen at dette virkemidlet ble feil. Veggen ble assosiert med en mur, og et skille mellom etniske nordmenn og utlendinger.

Ingen talsmann

– Gjestearbeiderne her er ikke organisert hos oss, men vi har ofte hjulpet til når de har bedt om det. Denne gangen var det ingen som kom, verken til oss eller ledelsen ved bedriften, og fortalte at de følte seg diskriminert. Det var negativt at de gikk direkte til avisen, sier Høydalsvik.

De 500 gjestearbeiderne på Kleven har ingen talsmann. Det er ingen som står fram i denne saken. Men Høydalsvik er ikke med på at gjestearbeiderne utgjør et B-lag på verftet.

– Per i dag er det de fast ansatte som er et B-lag. De fleste utenlandske arbeiderne er ansatt i polske selskaper, tjener jevnt halvannen gang det de tjener hjemme, har fri kost og losji og behøver egentlig ikke å legge igjen en krone mens de er i Norge. Vi har et greit forhold til dem. Det eneste vi ber om er å få et sted å sitte i vår egen kantine, sier Høydalsvik.

Beklaget

Administrerende direktør Ståle Rasmussen var mandag morgen raskt ute og beordret nedriving av glassveggen som ga et fysisk skille i kantinen. Han beklager sterkt at skilleveggen ble satt opp.

– Når det er sagt, så er bruken av ordet apartheid altfor sterkt i denne sammenheng, sier Rasmussen til NTB.

Han viser til at Kleven Verft har fast ansatte fra mellom 10 og 15 ulike nasjoner, og at det på ingen måte var slik at veggen skulle skille mellom etniske nordmenn og utlendinger.

– Problemet er at vi i øyeblikket har langt flere personer i arbeid enn vi vanligvis har. Kantine— og toalettforholdene er for knappe, og dette forsøker vi nå å gjøre noe med, sier Rasmussen.

I første omgang blir de utenlandske entreprenørene bedt om å overholde spisetidene i kantinen.

Kleven Verft opplever sin største ordreboom noen gang. Verftet har skip for 8 milliarder kroner i ordreboka. 30 skip skal bygges ved Kleven Maritime. Rasmussen tror boomen vil fortsette ennå en stund.

Det var forlengelsen av denne glassveggen som ga et fysisk skille mellom Kleven Verft-arbeidere og gjestearbeidere. Hovedtillitsvalgt Olav Høydalsvik (t.v.) og administrerende direktør Ståle Rasmussen var enige om at veggen måtte rives.
Herskedal, Kjell