— Kanskje det viktigste punktet i vår plan er å få flere lærere inn i skolen, og få andre yrkesgrupper inn for å utføre oppgaver som ikke lærerne behøver gjøre. Det mener stortingsrepresentant for Hordaland Hilde Magnusson Lydvo. Tirsdag var hun i full sving med å selge inn planen for den nye Ap-skolen. Sjefen selv, statsminister Jens Stoltenberg, gjorde det samme da han besøkte en barneskole i Akershus.

— Men hva er vitsen med å øke antallet plasser på lærerskolene når svært mange studenter ikke kommer inn i dag?

— Ja, det er den onde sirkelen. Vi må styrke basisfagene i skolen, og nå begynner vi med lærerne, så vil det nok bedre seg, sier hun.

Ser til Finland

Både orden, krav, flid og disiplin går igjen i den skolepolitikken Ap vil føre i årene fremover. Blant annet skal de gode, gamle klassene nå komme til heder og verdighet igjen, etter mange år med åpne strukturer og liten tilhørighet til klasser.

— Et annet viktig poeng er at vi kommer tidlig i gang med å hjelpe de som trenger det. Dette har vi lært i Finland, der de er kommet mye lenger enn oss. Det kan være for sent å sette inn tiltak i ungdomsskolen, dersom tegnene til ekstra hjelpebehov melder seg alt tidlig i barneskolen, understreker Mangusson Lydvo.

Fellesskapsskolen

Det tiende og siste punktet i regjeringspartiets nye skolepolitikk er et gammelt poeng: Skolen skal være for alle, likt tilbud uten hensyn til økonomi eller sosial og geografisk plassering. Integrering av minoriteter og full stopp i utbyggingen av nye privatskoler, er grunnleggende for Aps skole.

Bare skoler med et særlig pedagogisk eller religiøst alternativ skal fortsatt være et supplement til den offentlige felleskolen, understreker Det norske Arbeiderparti og dets tillitsvalgte.

Hva synes du om planen til Arbeiderpartiet? Si din mening i feltet under!