I dag blir klagesaken fra eiendomsutvikler Ib Jensen behandlet i Komité for miljø og byutvikling.

Jensen ønsker å erstatte tre bygårder i Daniel Hansens gate med 38 leiligheter i et nytt, moderne bygg.

Byggene som står der i dag er fra rundt 1910, og preget av dårlig vedlikehold. Byantikvaren og Fylkeskonservatoren mener kvartalet er verneverdig, blant annet fordi Vossebanen tidligere gikk der.

– Forfall og slum

Byrådet står på byggesaksetatens avgjørelse fra november 2007 om si nei til riving. Men det er usikkert om flertallet i komiteen vil følge byrådets innstilling. Arbeiderpartiet har bestemt seg for å si ja til riving.

– Vi har hatt en god debatt med meninger både for og imot. Men ut ifra den informasjonen vi har fått om tilstanden til byggene, mener vi det er riktig å gi tillatelse til å rive, sier Ruth Grung (Ap).

Ib Jensen stilte i komiteen tirsdag for å legge frem sin sak. Han hevder bebyggelsen bærer preg av forfall og slum, og at det er registrert sopp i alle de tre eiendommene.

«Det er ikke mulig innenfor en økonomisk forsvarlig ramme å ivareta bygningsmassen slik den står i dag», skriver han i klagen.

Diskusjon i partiene

Byrådspartiene, som vanligvis stemmer sammen, ville ikke fortelle hva de har tenkt å stemme.

– Vi ønsker ikke å avholde møtet i morgenutgaven til BT, sier Johan Horn (H).

Men BT vet at saken har vært omdiskutert i partiene. Blant annet har Frp vurdert en løsning der fasaden får stå igjen, men alt annet rives.

Blant dem som har kjempet imot riving, er pensjonert professor i kunsthistorie, Per Jonas Nordhagen. Han er ikke imponert over argumentet om at husene er for forfalne til å tas vare på.

– Det er slikt huseiere alltid sier. De lar husene stå til forfall, og så ber de om rivningstillatelse fordi forfallet er kommet så langt. Politikerne kan ikke la seg påvirke av sånt, sier Nordhagen.

– Trenger ny politikk

Han mener de tre gårdene er spesielt verneverdige.

– Det er vakre gårder. En pen type leiegård, lave og med en fasadeutfordring med stilige arker. Gårdene peker seg ut som et fint arkitektonisk innslag, og er så lave at de slipper inn lys til gaten, sier Nordhagen.

Han mener et nei til riving vil innebære en ny politikk overfor murleiegårdene fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall.

– Tidligere har utbyggere fått lov til å rive det de ønsket på Nedre Nygård. Dette kan signalisere bedre vern for denne typen bylandskap, sier Nordhagen.

Bør det bli gitt tillatelse til riving? Bruk kommentarfeltet!