Utvalget legger i dag frem sine forslag til en ny politikk for rusavhengige som trenger helsehjelp. De mener det må tenkes nytt rundt måten samfunnet hjelper rusavhengige kriminelle, og påpeker at vanlig straffeforfølging og soning ikke fungerer godt nok for å stoppe rusmisbruk.

De mener fengslene kan fungere mye bedre som ledd i avrusningen:

«I et fengsel er man itrygge omgivelser over tid, har normalisert døgnrytme og et hensiktsmessig kosthold. Dette er avgjørende for å kunne være mottakelig for helsehjelp med forventet effekt. Et slikt handlingsrom må utnyttes bedre enn i dag,» slår de fast.

Bedre fengsel

Leder for partiets helseutvalg, stortingspolitiker Torgeir Micaelsen, mener de varsler et taktskifte i ruspolitikken med disse forslagene.

— I dags sees rusavhengige på som en blanding av å være pasient og kriminell. Med disse forslagene slår vi fast at narkotikamisbruk skal sees på som et helseproblem, og møtes med helsehjelp.

Over 20 fagpersoner, organisasjoner, brukerrepresentanter, forskere og ansatte i kriminalomsorgen har vært involvert i forbindelse med helseutvalgets arbeid. Her er noen av tiltakene de legger frem:

Avrusning må planlegges i forbindelse med fengsling

.

Ettervern må starte i institusjonen.

Alle løslatelser må planlegges med tanke på rusmestring

Rushelsetjenesten og kriminalomsorgen må etablere forpliktende samarbeid

I større fengsel bør det etableres egne avrusningsenheter

.

Heroinbehandling

Utvalget foreslår også heroinassistert behandling og opprettelse av brukerrom. Aps stortingsgruppe har allerede gått inn for å forske på heroinbehandling, men nå mener det store flertallet av utvalget at dette bør programfestes som Ap-politikk.

Micaelsen, som er nestleder i Stortingets helsekomité, mener det må være opp til legene å bestemme hvilken medisin de skal bruke for å behandle pasientene.

— Jeg opplever at ruspolitikken er veldig politisert. Det foregår en blanding av fag og politikk i mye større grad enn på andre områder. Ingen stiller spørsmål rundt hva en kreftlege ønsker å gi av faglig begrunnet behandling, mens i offentligheten er det ganske mange mennesker som mener noe om hvilken type behandling en ruspasient skal få.

Egne rusavdelinger

Helsepolitikeren viser til at det er etablert egne rusavdelinger i fengsel i andre land.

— Der kan man få oppfølging og behandling i et miljø som er bedre egnet enn det forholdene gir i dagens norske fengsler.

— Vil dere også at det skal være anledning til å gi heroinassistert behandling i fengsel?

— Dette vil være en medisinsk-faglig vurdering. Retten til helsehjelp vil etter mitt syn være avgjørende.

Kommer fra Bergen

Ruth Grung fra Hordaland Ap sitter også i helsekomiteen. Hun ønsker forslagene velkommen, og mener Hordaland har stått i front for den utviklingen som nå skjer.

— Bergensmiljøet har vært en premissleverandør til debatten til de grader, og har videreutviklet og dokumentert hvilken effekt slik behandling kan ha.

Hun viser til avdelingsleder for rusmedisin på Haukeland, Ola Jøsendal, som et av eksemplene.

— Kriminalomsorgen i Vest har også gått i front med Jøsendal for å se på behandlingstilbudene i fengsel, sier Grung.

Hun mener fengsling innebærer ideelle vilkår for å kunne bli avruset. Spesielt er hun opptatt av at fangene må følges opp bedre når de slipper ut. I dag mener hun det er lite sammenheng mellom tilbudet i fengselet og i tiden etter fengselsoppholdet.

— Jeg har spurt kommuner gjentatte ganger om de har en struktur for hvordan de skal følge opp dem som kommer ut, og svaret er som oftest nei.