Justisminister Anders Anundsen foreslår at politiet selv skal få avgjøre når de kan bruke falske basestasjoner til overvåking av mobiltelefoner. Men han får kraftig kritikk fra politijurister, advokater og Riksadvokaten, skriver Aftenposten.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch konkluderer med at justisministerens forslag «bryter med det system og den ordning som er etablert i vårt land». At politiet ikke skal få domstolenes godkjenning før de går til slike skritt er spesielt problematisk, mener Riksadvokaten.

Lovforslag på høring

Før jul sendte Justisdepartementet ut et lovforslag på høring, hvor det åpnes for at politiet selv skal få avgjøre når det er nødvendig å bruke såkalt falske basestasjoner. På den måten kan politiet kartlegge hvem som befinner seg innenfor stasjonens dekningsområde. Det er også mulig å avlytte samtaler, eller blokkere telefoner.

I dag må politiet ha tillatelse fra domstolene og varsle Nasjonal kommunikasjonsmyndighet når slik teknologi brukes. I helt akutte situasjoner, som å hindre terror, kan denne regelen fravikes. Riksadvokaten er bekymret for at politiets adgang til slike metoder blir langt friere, og at kontrollmekanismene svekkes.

Mange reagerer negativt

Han får støtte fra andre tunge, juridiske miljøer. Aftenposten har tidligere omtalt høringsuttalelsene fra Advokatforeningen, som mener at forslaget er «en uthuling av Grunnlovens paragraf om borgernes rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon».

Også Kripos og politijuristenes fagforening er opptatt av det samme. Kripos skriver at forslaget går langt, og «reiser en rekke vanskelige problemstillinger».

Mange av høringsuttalelsene er opptatt av at politiet skal kunne påberope seg «nødrett» når de setter opp falske basestasjoner. Nødrett er ikke lovregulert, men det er stor aksept for at politiet kan gå langt for å hindre forbrytelser i helt akutte situasjoner. Faren er at nødrett blir mer som en normalsituasjon.

Datatilsynet advarer

Busch kaller nødrett «en sikkerhetsventil». Å gi en generell adgang til overvåking som begrunnes med «nødrett» vil utvide politiets adgang til å bruke slike metoder, uten at «dette diskuteres eller begrunnes nærmere i høringsnotatet».

Politijuristene, fagforeningen for jurister i politiet, er også svært skeptisk til at politiet selv skal bestemme når slike overvåkingsmetoder kan benyttes. «Vi nærmer oss faretruende en grense», skriver de. Juristene mener det er mest naturlig at domstolene regulerer bruken av slik teknologi, og at påtalemyndigheten må høres når det ikke er tid til domstolsbehandling.

Datatilsynet advarer mot at forslaget setter så uklare rammer for overvåkingen at det «går på bekostning av rettssikkerheten», og advarer mot at loven blir vedtatt.

PST støtter forslaget

Anders Anundsen får først og fremst støtte fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som vil ha størst nytte av loven. PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland mener at «dagens skjerpede trusselsituasjon» gjør det nødvendig med en lovendring som gjør at PST kan bruke falske basesituasjoner i akutte situasjoner. Mest ekstremt kan det være behov for å «hindre bruk av fjernutløsermekanismer for sprengstoff».

Bjørnland mener at politiet vil få bedre arbeidsverktøy dersom loven blir vedtatt. Og at forslaget er såpass rundt formulert vil gjøre at loven ikke virker utdatert når det dukker opp ny teknologi.

Søndag ettermiddag var Aftenposten i kontakt med Justisdepartementet, som ikke ønsker å kommentere høringsuttalelsene.