Antatt skyldig

Kommentar av Gard Steiro, nyhetsleder i Bergens Tidende.

Mannen som i dag forteller sin historie er kriminell og rusmisbruker, en truende bråkmaker med vold på rullebladet. Trine Frantzen skal ifølge familien ha vært livredd ham, og han gadd ikke engang melde henne savnet da hun forsvant sporløst i mai 2004.

Han er med andre ord en mann det er lett å mislike, en slik man gjerne tenker er troende til det meste, kanskje også å ta livet av et menneske.

MEN TENK OM HAN FAKTISK er uskyldig. Tenk om han snakker sant når han forteller at Frantzen bare gikk ut av døren og forsvant, at han ikke sitter med nøkkelen til en av byens mest omtalte kriminalsaker. At han savner Trine like mye som familien. Hvis det er sannheten, har mange gjort ham stor urett.

Da Trine Frantzen ble meldt savnet, tenkte politiet som samboeren: Rusmisbrukere har det med å forsvinne. Hun dukker nok opp igjen.

Tiden gikk. Politiet gjorde lite, mens familien ble stadig mer bekymret. Så kom pressen og privatetterforsker Ola Thune - og målsettingen var intet mindre enn å ta politiets rolle. Pek ut morderen!

Har du ren samvittighet, må det være noe spesielt å lese lange magasinreportasjer og se fjernsynsdokumentarer som mer enn antyder at du har drept og gravd ned kjæresten din.

POLITIET SIKTET HAM for drap, men bevisene holdt ikke til å ta ut tiltale. Likevel er samboeren dømt til et liv som drapsmann. Alle som har fulgt Trine Frantzen-saken gjennom mediene, kan vanskelig tro noe annet enn at samboeren er skyldig, og at den eneste grunnen til at han går fri, er at politiet tabbet seg ut i startfasen av etterforskningen.

Men det går an å tenke motsatt. Hvis lensmannen på Os hadde gjort jobben sin, hadde han sikret seg trafikkdata, ferske vitneobservasjoner og bilder fra overvåkingskamera. Da dette ikke ble gjort, reduserte han ikke bare sjansen for å finne Frantzen, samboeren ble også frarøvet muligheten til å renvaske seg.

Ser man saken fra den siden, er samboeren også et offer for dårlig politiarbeid.

SAMBOEREN VIL sannsynligvis aldri få en offisiell unnskyldning fra politiet. Han må nøye seg med en økonomisk erstatning for tiden han tilbrakte i varetekt. Det blir nok noen kroner, men neppe nok til å kjøpe seg et bedre rykte for resten av livet.