Dette er en økning på 18 fra 2010. Den dominerende ulykkestypen er grunnstøtinger og kollisjoner med kaier og broer. Det var i alt 113 grunnstøtinger og 50 rapporterte hendelser der skip kjørte i broer eller kaier i fjor. Til gjengjeld var det nesten en halvering i skipskollisjoner i 2011, ned fra 24 i 2010 til 13 i fjor.

Havnetrøbbel

Den mest markante økningen i prosent står passasjerskip og ferger for. Antall grunnstøtinger ved ankomst til havn eller kai for denne fartøytypen ble mer enn tredoblet i 2011, fra fattige seks i 2010 til 19 hendelser i fjor. Plusser man på med grunnstøtinger ved manøvrering til kai, var det i alt 40 uønskede hendelser.

— Utviklingen er bekymringsfull. Passasjerer er den mest verdifulle lasten som fraktes langs norskekysten. Derfor er også reglene for persontrafikk strengere enn for annen trafikk, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen til bt.no.

- Alvorlig

— I betraktning av at det er mange tusen anløp langs norskekysten i løpet av et år, høres kanskje ikke tallene avskrekkende ut. Det er like fullt alvorlig, fordi det lett kan oppstå personskader. Ofte står folk i trapper om bord når ferger legger til. Da er det fort gjort å bli kastet over ende hvis fergen treffer kaien for kraftig. I tillegg resulterer slike hendelser ofte i trafikkavbrudd, legger sjøfartsdirektøren til.Tidligere var ulykker med små fiskebåter overrepresentert i ulykkesstatistikken. Nå er utviklingen flyttet over til passasjertrafikken, og særlig fergene.

— Hva vil direktoratet gjøre med dette?

Rederienes ansvar

— Vi har kalt inn fergerederiene, og kommer til å mase videre på dem for at de skal høyne sikkerhetsnivået, sier sjøfartsdirektøren.

Sjøfartsdirektoratet vil fortsatt ha fokus på tilsyn, både med nybygg og eksisterende fartøyer. Det vil bli foretatt uanmeldte tilsyn, og direktoratet vil særlig påse at hviletidene blir overholdt.

— Men hovedansvaret for sikkerheten ligger hos rederiene selv, poengterer Akselsen.

I tillegg vil direktoratet gjøre et dypdykk i ulykkene for å analysere årsaken til dem.

— Vi vil bruke egne funn og anbefalingene til Statens havarikommisjon til å vurdere hvilket område vi skal satse mest aktivt på, sier sjøfartsdirektøren.

Gamle ferger

Gjennomsnittsalderen på fergene som trafikkerer norskekysten, har de siste årene økt. Noen av fergene er mellom 30 og 40 år gamle. Uten at Sjøfartsdirektoratet foreløpig har eksakte tall for det, skyldes rundt halvparten av de såkalte kontaktskadene tekniske feil.

— Det kan ha sammenheng med dårlig vedlikehold. Uhellene kan også skyldes måten fergene opereres på, eller dårlige rutiner om bord, sier Akselsen.

Sjøfartsdirektoratet ser også at noen fergetyper er hyppigere involvert i ulykker enn andre, og også at det er forskjeller på rederiene. Olav Akselsen vil imidlertid ikke si noe om hvilke rederier som hyppigst er innblandet i uhell.

Færre arbeidsulykker

Alt er likevel ikke helsvart. De ferske tallene viser fortsatt nedgang i antall arbeidsulykker. For ti år siden var det mer enn 1100 slike ulykker til sjøs. Nå er tallet nede på 230.

— Dette er et resultat av målrettet arbeid over lang tid som rederiene og de som arbeider om bord, skal ha mesteparten av æren for. Det viser at det nytter å gjøre noe. Innsatsen på dette området er en inspirasjon til å utrette noe også med antall skipsulykker, sier sjøfartsdirektøren.

For første gang skjer det flere skipsulykker enn arbeidsulykker. Fire personer døde etter arbeidsulykker i fjor, mot tolv året før.

13 omkom

13 personer mistet livet i skipsulykkene i fjor, ni av dem etter forlis eller branner. To personer omkom da sjarken "Marion" gikk ned i mars, og to besetningsmedlemmer mistet livet under brannen på hurtigruteskipet MS "Nordlys" i september.