I august skal den nye avdelingslederen ønske velkommen til nytt skoleår — med en døvetolk ved sin side.

På Hunstad skole er alle barna hørselshemmede. Det samme er flere foreldre og lærere. Men den nyansatte sjefen snakker ikke de døves språk.

Kenneth Neteland, som er styremedlem i Hordaland Foreldrelag for Hørselhemmede, er opprørt. - Dette er rett og slett krise, sier han.

- Vanskelig å lære

KENNETH NETELAND

Foreldrelaget har hatt kontakt med kommunen i ansettelsesprosessen og har signalisert hele veien at den nye lederen må beherske tegnspråk, forteller Neteland.— Var det et krav i utlysningen?

— Vi var misfornøyd med formuleringen som kommunen brukte, men kan jo ikke diktere utlysningsteksten. Den sa at vedkommende måtte ha hørselfaglig kompetanse eller være villig til å lære seg tegnspråk.

— Da vil vel den nye lederen lære seg tegnspråk?

— Det er ikke gjort i en håndvending. Jeg har gått på kurs flere uker i året i fem år, men har fortsatt problemer med å henge med. Å lære seg tegnspråk er som å lære seg russisk, det tar mange år.

- Valgte ledererfaring

Hunstad skole blir fra august av en del av Nattland skole og skal ved årsskiftet 2015/16 flytte til nybygg der. Det er Ole Henry Halleraker, rektor ved Nattland, som har gjort ansettelsen. Halleraker forstår reaksjonen til foreldrelaget, men forsvarer valget som er gjort.

— Det er en leder vi har tilsatt. De som jobber opp mot barna, behersker tegnspråk svært godt. Ideelt sett ønsket vi oss søkere som fylte alle de kompetansekrav vi hadde. I dette tilfellet har vi valgt å legge vekt på det ledelsesfaglige. Vedkommende som er ansatt setter straks i gang med å studere tegnspråk.

— Men når hun i august skal ønske velkommen til nytt skoleår, blir det med tolk.

— Ja, hun må ha tolk. Det vil være tolk i systemet på heltid og hun vil til å begynne med trenge det mye, sier Halleraker.