- Jeg ble glad og litt redd. Etter alle årene på heroin trodde jeg at jeg ikke kunne få barn, sier «Anne».

På grunn av den lille datteren som går i barnehage, ønsker hun ikke å stå frem med sitt virkelige navn. I dag lever de to et vanlig liv i egen leilighet. Veien dit har vært lang og hard.

«Anne» gjorde det som jordmor Jofrid Sætrevik ved Rusfri start på livet har hatt god erfaring med tidligere: Nemlig å trappe ned illegal opiatbruk under graviditeten, føde et barn uten abstinenser og begynne med LAR i etterkant.

Omstendighetene kunne knapt vært verre da bergenskvinnen oppdaget at hun var gravid. Hun holdt til i Nygårdsparken og ble stadig tatt av politiet etter forsøk på å skaffe penger til dop.

- En gang ranet jeg et gatekjøkken på Oslo S for flere tusen kroner. Jeg var veldig ruset og ble tatt med en gang. De klasket meg i bakken så pengene fløy. Det husker jeg.

Det gikk lang tid før «Anne» skjønte at hun var gravid. Først da en venninne sendte henne til legen gikk det opp for henne. Det endret alt i den kaotiske hverdagen til «Anne». Hun gikk selv til Nav og ba om avrusning med tvang. En uke senere var hun innlagt på Blå Kors på Askøy. Abstinensene herjet i den tynne kroppen.

Barnevernet

- En periode var jeg så dårlig at jeg var redd for å miste barnet. Jeg svettet, frøs og hadde kramper i armer og bein. Det var som å ha en fryktelig influensa, forteller 33-åringen.

Gjennom hele svangerskapet hadde «Anne» tett kontakt med barnevernet. Det har hun fremdeles. Hun leverer urinprøver og får ukentlige besøk av tilsynsføreren sin.

- Samarbeidet med barnevernet har vært kjempefint. De har hjulpet meg mye, sier hun.

Men å være alenemor og eks-narkoman er tøft. Da datteren var ett år bestemte «Anne» seg for å begynne i LAR-behandling for å forebygge tilbakefall. Hun ble også med i prosjektet Sammen midt i livet (SMIL) som er en støttegruppe for småbarnsmødre på LAR.

I dag ser «Anne» lyst på fremtiden, og hun skammer seg ikke over fortiden sin.

TØFT LIV: For noen få år siden var «Anne» en del av rusmiljøet i Nygårdsparken. I dag går hun på LAR og har full omsorg for sin lille datter.
Siri Hardeland

- Erfaringene mine har gjort meg til den jeg er i dag. Når datteren min blir gammel nok skal jeg fortelle henne om det jeg har vært gjennom. Kanskje kan det hindre henne i å gjøre det samme, sier hun.

Barna starter livet som rusavhengige

Hvert år fødes mellom 30 og 50 barn av mødre i LAR-behandling. Mange av barna har så sterke abstinenser at de trenger behandling.

- For oss er det viktig at disse kvinnene får vite hva det innebærer å føde et barn med abstinenser. Dette er barn som ofte blir mer krevende og urolige enn andre. De gråter mer, sover dårligere og kan ha problemer med å spise, sier Jofrid Sætrevik, som er jordmor og koordinator for Rusfri start på livet, et tilbud for rusavhengige gravide i Bergen.

Ifølge Helsedirektoratet har tallet på barn født av mødre på LAR (legemiddelassistert rehabilitering) økt jevnt siden 90-tallet. Mellom 50 og 75 prosent av barna trenger avrusning og behandling etter fødselen.

- Terskelen er for lav

Marit Grung er leder for Ute­kontakten i Bergen, og jobber med ungdom i risikoutsatte miljøer. Hun og kollegene treffer jevnlig unge kvinner som har fått tilbud om LAR-behandling etter at de ble gravide.

- LAR fremstilles som løsningen på veldig mye. I utgangspunktet var dette et tilbud til de eldre, tunge misbrukerne. Nå er aldersgrensen skjøvet nedover. Det er ikke lenger nødvendig å være over 25 år og ha prøvd rusfrihet for å få en slik behandling, sier Grung.

Hun mener terskelen er blitt for lav for å gi LAR til unge gravide rusmisbrukere.

- Det er jo ikke slik at denne gruppen nødvendigvis helst vil gå på metadon. Mange trenger et alternativt behandlings­tilbud som tar sikte på å gjøre dem rusfrie. Noen vil selv ønske tvangsinnleggelse, men det er dyrt, sier hun.

Dobbelt så mange i LAR

Grung understreker at hun ikke er kategorisk motstander av at unge skal få LAR-behandling.

- Men jeg mener vi skal være forsiktig med dette, særlig når det er snakk om unge gravide kvinner, sier lederen i Utekontakten.

Motivasjon til endring er Utekontaktens forebyggingsstrategi.

- Dette er viktig. Vi er bare altfor godt kjent med at dette er nær umulig i konkurranse med tilbud om legale medikamenter, sier Grung.

De to siste årene er tallet på pasienter i LAR nesten fordoblet. Nye retningslinjer gjør det også mulig å gi denne behandlingen til yngre aldersgrupper.

Har sett endring i Bergen

Jordmor Jofrid Sætrevik og kollegene hennes får i dag flere henvisninger som handler om kommende mødre i LAR-behandling enn de gjorde for få år siden.

- Vi mener at vi har sett en endring i Bergen, men det er vanskelig å vite hva som er årsaken til dette, sier jordmoren.

Fra 2006-2011 fikk helsestasjonen bare tre slike henvisninger totalt. I år er tallet allerede oppe i fem. Det samme var tilfellet i fjor. Flere av kvinnene begynte på LAR etter at de fikk vite at de var gravide.

Ifølge avdelingsdirektør Ola Jøsendal ved avdeling for rus­medisin i Helse Bergen får gravide rusavhengige det samme tilbudet som de andre pasientene. Men gravide har tettere tverrfaglig oppfølging. Helse Bergen har også meldeplikt til Nav.

- Vi har frivillig behandling. Noen av de opiatavhengige begynner med LAR når graviditeten blir oppdaget. For dem som ikke klarer å slutte å ruse seg, har vi en tvangspost, sier Jøsendal.

Mor og barn blir fulgt tett av helsepersonell frem til barnet fyller to år.

Jobber mot stigmatisering

Ida Kristine Olsen har selv født to barn mens hun gikk på metadon. Denne erfaringen brukte hun da hun startet prosjektet Sammen midt i livet (SMIL) i regi av brukerorganisasjonen ProLAR. Flere ganger i året samler Olsen småbarnsmødre som går på LAR for at de skal kunne få faglig oppfølging og dele erfaringer med hverandre.

- Jeg følte meg veldig alene da jeg ble gravid, sier Olsen.

Mødrene som deltar på SMIL har alle barn som er under to år. Denne aldersgruppen er valgt helt bevisst fordi mange når et kritisk punkt når den mest intense spedbarnsperioden er over.

- De får praktiske utfordringer knyttet til bolig, økonomi, jobb og skole. Noen søker tilbake til rusen og mister omsorgen for barnet sitt, sier prosjektlederen.

Den yngste datteren hennes ble behandlet for abstinenser etter fødselen, men Olsen opplevde den medisinske opp­følgingen som god og forsvarlig.

Hun understreker at statens retningslinjer tilsier at kvinner som blir gravide mens de går på LAR, skal fortsette med denne behandlingen under svangerskapet.

- At mødre sliter med skam og skyld handler i stor grad om hvordan omgivelsene fordømmer dem. Vi jobber daglig for å sikre at disse barna og deres mødre får en forsvarlig og ikke-stigmatiserende behandling.

Olsen er klar på at mødre som fortsetter på LAR-behandling under svangerskapet, gjør det beste for barnet sitt.

- Det bør ingen skamme seg over, sier hun.