— Vi etterforsker svært få slike saker. Jeg vil si påfallende få, sier førstebetjent Kjell Mo ved Hordaland politidistrikt.

Han mener politiet bare får kjennskap til en liten del av den barnemishandlingen som foregår i norske hjem. For selv om leger, helsesøstre, eller ansatte i barnevernet har mistanke om at et barn utsettes for vold, betyr det ikke at gjerningspersonen blir anmeldt.

— Problemet er ikke manglende vilje til å etterforske denne typen saker. Tvert imot. Men vi registrerer at det mange vegrer seg mot å melde fra om barnemishandling. Det gjelder blant annet legene som behandler barna for skader de er påført, sier Mo.

Fokus på sex-misbruk

Mo får støtte fra politiavdelingssjef John Ståle Stamnes i Kripos.

— Vi etterforsker kun noen få saker hvert år. Det dreier seg gjerne om så grov mishandling at det har endt med dødsfall. Etter vårt syn er det store mørketall på dette feltet, sier Stamnes.

En lege eller helsesøster som får mistanke om at et barn har vært utsatt for vold har opplysningsplikt til barnevernet. Politiet trenger man ikke å varsle, såfremt det ikke er fare for gjentakelse.

— Vi tror mange av sakene forsvinner i systemet. Svært synd. På denne måten uthules barnas rettssikkerhet, sier Stamnes.

Politiet opplever at helsevesenet er langt mer oppmerksomme på seksuelle overgrep.

— Så snart det er snakk om seksuelle overgrep «åpner himmelen seg». Da meldes det umiddelbart fra til politiet, og barnet får all den hjelp det trenger. I tilfeller der det utelukkende dreier seg om voldsbruk kan det virke som man er mer lempelige. Vårt inntrykk er at mange ikke ser det på slike overgrep som politisaker. Dessverre, sier Stamnes.

Manglende rapportering vanskeliggjør politiets forebyggende arbeid og kan utsette barn for fare.

— Vi har etterforsket seksuelle overgrep der det viser seg at barnevernet har hatt kjennskap til at barnet tidligere har vært utsatt for vold. Likevel er ikke politiet blitt koblet inn, sier Stamnes.

Flere dødsfall

— Det er grunn til å tro at det årlig dør et eller to barn som følge av vold eller mishandling, uten at dette fører til at gjerningspersonen blir tiltalt.

Det sier professor Torleiv O. Rognum ved Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. Han mener at norske helsemyndigheter har vært varsomme med å anmelde vold mot barn.

— At foreldre slår sine barn er en tanke vi helst ikke har lyst til å tenke. Det er nok en av grunnene til at leger ikke ønsker å løpe til politiet. Jeg tror nå vi vil oppleve en holdningsendring på dette feltet, sier Rognum.

Hvor mange barn som hvert år utsettes for vold er vanskelig å slå fast. Rognum viser til en amerikansk undersøkelse fra 1996 som konkluderte med at 45 av 1000 barn hadde opplevd mishandling.

I den samme undersøkelsen gikk det frem at ti prosent av alle barn som får behandling ved akuttmottak har vært utsatt for overgrep.

— Vold mot barn er ikke noe nytt fenomen, og det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan problemet har utviklet seg i Norge de siste årene. Undersøkelsen fra USA viser en 50 prosent økning siden man innførte et meldesystem for barnemishandling i 1960. Om årsaker til økningen kan det bare spekuleres. Flere oppløste ekteskap og generelt mindre stabile familieforhold kan være en forklaring, sier Rognum.