Over 1200 bergensstudenter som avsluttet studiene i 2007 har deltatt i undersøkelsen, som er utført av Karrieresenteret i Bergen.

Artikkelen fortsetter under videospilleren...

Studentene fikk blant annet spørsmål om de ville ha valgt samme studium dersom de skulle begynne å studere i dag.

De som i størst grad angrer er kandidatene med utdanning fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB. Her svarer bare en tredjedel at de ville ha valgt det samme. 19 prosent sier bastant nei, 25 prosent er usikre, mens 22 prosent ville ha valgt en annen fagkombinasjon.

Rett bak dem på listen over angrende studenter kommer de med utdanning fra Det humanistiske fakultet. Derimot er psykologi— og medisinstudentene mest fornøyde, hvor nær 8 av 10 ville ha valgt studiet på nytt.

— Uff da, det var jo en kjekk motivasjon, sier Helene Hansen (22), som studerer administrasjons- og organisasjonsvitenskaps ved SV. Vi møter henne i studentkantinen på Høyden sammen med samfunnsøkonomstudenten Kristi Løne (23).

Foreløpig er det ingen av dem som angrer på valg av studium. Men så har de heller ikke tenkt å nøye seg med samfunnsfaglige studier.

— Jeg tror de aller fleste vet at det ikke nytter med en bachelorgrad fra SV om man vil komme noen vei. Her er det for mange generelle studier, og man er nødt til å bygge videre, sier Hansen, som selv planlegger psykologistudier i fremtiden.

Løne kombinerer samfunnsøkonomi med juss, og forteller at arbeidsmarkedet var avgjørende for valget.

— De fleste velger nok ut fra interesser. De som angrer ser kanskje at jobbsituasjonen ble for vanskelig, sier Løne.

Artikkelen fortsetter under videospilleren...

— Trist

  • Trist å høre, sier Linda Norum Ur, leder for studentutvalget på SV, etter å ha fått presentert resultatet.

Hun tror noe av årsaken til angeren er at det på forhånd er vanskelig å se for seg hva man kan bruke samfunnsutdanningen til. Derfor mener hun at bedre studieveiledning tidlig i utdanningsløpet er viktig.

— Vi jobber med å få til bedre veiledning helt fra starten. Først året skal man bli klar over hvilke jobbmuligheter man har, og at de fagkombinasjonene man velger har mye å si for hvor man havner.

Som studentleder jobber hun også for større muligheter til spesialisering på bachelornivå.

— Som samfunnsviter kan man brukes til mye, men en del bedrifter ønsker mer spesialisering. Det er viktig at bachelorgraden har en verdi i seg selv, og ikke bare er en forberedelse til master.

Studentlederen trekker frem opprettelsen av Samfunnsviternes Arbeidsutvalg (SAU) for tre år siden som et eksempel på hvordan man kan styrke båndene til næringslivet.

— SAU arrangerer blant annet bedriftspresentasjoner. Det er viktig at bedriftene får se at også samfunnsviterne er en stor ressurs. Samtidig er det hver enkelt student sitt ansvar å tenke over om det er dette man har lyst til i det man begynner.

Venter lengre på jobb

  • Jeg er overrasket over resultatene og tar det til etterretning. Dette er en type tilbakemelding som er viktig for oss, og som vi må diskutere, sier dekan Knut Helland ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Når det er sagt, stiller han spørsmålstegn ved hvor representativ undersøkelsen er, og viser til at bare 28 prosent av SV-studentene har svart.

— Man kan godt se etter trender, men man kan ikke si noe bombastisk.

Han trekker frem to mulige forklaringer på hvorfor SV-studentene angrer mest.

— De som begynner på SV-fakultetet er kanskje ikke så bestemt på forhånd i forhold til hva de vil gjøre, sammenlignet med dem som tar profesjonsutdanning. Samtidig tar det lengre tid for SV og HF-studenter å komme over i stillinger de er fornøyde med. Det kan forklare hvorfor de har svart nei, mener Helland.

Undersøkelsen viser nemlig at kandidater fra SV og HF er de som i snitt på vente lengst på første relevante jobbtilbud. Av alle bergensstudentene er det også færrest samfunnsvitere som har relevant jobb to år etter eksamen.

Vil styrke kontakt til arbeidsgivere

— Er problemet at SV-studiene er for lite arbeidsrettet?

— Det kan det være. Men SV-fagene sin kvalitet er nettopp at de ikke er endimensjonalt profesjonsrettet. Våre fagområder er viktige gjennom at studentene lærer seg å lære og å reflektere på et nivå som er viktig i arbeidslivet.

Han mener likevel at studentene kan tjene på å ha tettere kontakt med arbeidsgivere.

— Derfor har vi også startet en praksisordning på sammenlignende politikk, samt at vi holder kontakt med tidligere kandidater, som vi inviterer til å holde foredrag. Slik oppretter vi kontaktnett ut mot arbeidslivet.

- Er det noe fakultetet kan gjøre annerledes for at studentene skal bli mer fornøyde?

— Ikke umiddelbart. Vi har stor søkning til våre studier, og har veldig gode relasjoner til våre studenter og studentorganisasjoner.

Hvorfor tror du SV- og HF-studenter angrer etter endt studie? Si din mening.