Andreas Kristoffer Feet Martinsen har funnet frem pinner og pannebånd og plassert seg i den beste sofakroken, med utsikt over Nordåsvannet.

Det klikker jevnt fra rundpinnen, og rad etter rad blir enda et pannebånd til. At han lærte å strikke for et drøyt halvår siden, er ikke lett å gjette.

— Men jeg strikker bare frem og tilbake, den enkleste måten å strikke på, sier han.

Fjorårets fotballsesong på Fana juniorelitelag ble den siste for Andreas sitt vedkommende, og han trengte noe nytt å finne på. Etter å ha sett kompisene fra Sandsli videregående skole strikke pannebånd, bestemte han seg. Hele sommeren gikk med til å lære rett og vrang på en maske hos en tålmodig strikkelærer: Hans mor.

— Hvis jeg mistet en maske i begynnelsen, var det jo dønn umulig å finne den igjen. Mamma holdt styr på det som skjedde mellom pinnene, sier Andreas med et lite smil.

Kulest med jentebånd

Da han begynte i andre på Fana gymnas i høst, fikk han en ny kompis. Han laget stilige armbånd, og byttet ett mot et av Andreas sine pannebånd.

Kompisen var kjempefornøyd, og Andreas begynte så smått å tenke på og selge båndene sine. Så oppdaget han slubbgarn, som er ujevnt spunnet med tykke og tynne parti om hverandre.

— Det ga båndene mye røffere og mer levende struktur, sier Andreas.

Oppmuntret av venner og venninner laget han like godt sitt eget merke, Feet Headwear, og presentere sin kolleksjon «First Edition» for herrebutikken Monsieur Scabal før jul. Butikken la dem ut for salg, og noen uker senere var de utsolgt. Med ny selvtillit strikket Andreas nye pannebånd, denne gangen for jenter. Også denne gangen fikk han napp, Companys i sentrum tok inn båndene.

— Det er kulest med jentebånd, med mer dill, moderne detaljer og pynt, synes Andreas.

Håndlaget eller ingenting

Båndene går for noen hundre kroner stykket.

— Men jeg gjør ikke dette for å tjene penger. Målet er bare å se hva som fungerer og skape noen utrolig fete bånd, så unike og eksklusive som mulig, sier han.

Derfor er strikkemaskin uaktuelt, og hvert eneste bånd produsert i et svært begrenset antall. At det er begynt å poppe opp enkelte kopier av båndene rundt omkring, synes han er litt smigrende.

Bad hair day under båndet

På sikt er planen å utdanne seg innen klesdesign. Som eneste gutt var han med i kostymegruppen på Fana skoleteater, og han er mer enn litt opptatt av design og trender.

— Fotball var hele livet før, men nå har strikkingen tatt over. Jeg vet ikke hva som er greien med strikking, men alle gjør det. Og på Sandsli var det i hvert fall flere gutter enn jenter som strikket, sier Andreas.

Foruten videreutvikling av pannebåndene, planlegger han å avansere til luer og votter. Og kanskje en T-skjorte eller to, for å designe seg sommeren igjennom. Pannebånd har han brukt hver dag siden han strikket sitt aller første, og han ser ikke frem til at det blir varmt i været.

— Jeg må bruke båndet konstant, jeg ser ikke ut på håret. Når sommeren kommer, vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

ARNE NILSEN
ARNE NILSEN
ARNE NILSEN