• Nyttårsaften går jeg ikke ut. Jeg får en guffen følelse når jeg må gå ut, sier Andreas Lie Algrøy.
BRANNSKADE: På hele kinnet hadde Andreas (5) en stor bandasje etter at han ble truffet av raketten. Han kom på forsiden av VestNytt den gangen. foto: VestNytt

Han husker bruddstykker av det som skjedde utenfor huset deres på Sotra for ti år siden. Noen millimeters flaks gjorde at gutten ikke ble blind på venstre øye.— Jeg husker at noe veltet. Og at det var svart en stund. Det var kaos og det gjorde vondt, forteller Andreas Lie Algrøy mens han sitter trygt på kjøkkenet på Ågotnes på Sotra.

— Vi damene sto inne og så på mens mennene i nabolaget fyrte opp raketter. Så skjedde det, sier mamma Anne Mette Lie.

Ulykken skjedde rundt midnatt i nabolaget på Ågotnes. Et batteri med raketter var plassert på en portsøyle. Da det veltet, kom en rakett først borti lillebroren til Andreas. Deretter spratt den videre på ham. Den traff rett under øyet. Smellet var sterkt. Og etter hvert ble hele øyet knall rødt.

— Litt lenger oppe, så hadde jeg vært blind, sier Andreas.

Ut på natten gjorde det så vondt at han måtte til lege for brannskadene. Han fikk feber og ble dårlig. Fortsatt er det venstre øyet litt smalere enn det høyre.

— Jeg hadde veldig flaks, sier Andreas.

15— 20 skader

Men ikke alle slipper unna med skrekken. Også denne nyttårsaften kommer mellom 15 og 20 mennesker til å bli skadet på ett eller begge øynene som følge av fyrverkeri. Tallene gjelder hele landet.

— På Hauke­land betyr det at mellom null og fire pasienter kan komme inn med alvorlige øyeskader som gjør at de mister synet, sier øyelege Nils Bull ved øyeavdelingen på Haukeland universitetssykehus.

Han fører nøye statistikk over tallene og har sett mange av de stygge øyeskadene. De viser at forbudet mot raketter med styre­pinne ble innført, gikk tallet på skader ned. Men nå kryper tallet opp igjen. Som regel mister pasientene synet på ett øye.

— Jeg har ikke møtt noen som har mistet synet på begge øynene. Heldigvis, sier Bull.

90 prosent av dem som blir skadet er menn. En tredjedel av de skadede er tilskuere, resten er involvert i å fyre opp. Rundt 30 prosent av alle skadede er barn, men blant disse er det også en del unge gutter under 18 år.

— Kanskje er det en machogreie når helt unge menn synes det er ustyrtelig morsomt å skyte opp raketter. Men det er disse som er i risikosonen. De som bruker beskyttelsesbriller er de som har minst risiko for å bli skadet i utgangspunktet, sier Bull.

Bull har lenge kjempet for et forbud mot at private skal få skyte opp raketter. Han mener profesjonelle bør stå for oppskytingen.

Får «tatoveringer» i fjeset

— Folk burde betale noen hundre kroner i en felles pott til en bedrift som skyter opp for alle, sier Bull.

I forbindelse med rakettskader kommer også noen pasienter inn til plastikkirurgisk avdeling ved Haukeland.

— De fleste kommer inn med fingerskader. Noen har brannskader på hendene eller har fått fingeren revet av. Andre har fått kruttslam i ansiktet. Da får de arr som ser ut som tatoveringer i ansiktet. Kruttet trenger inn i huden og blir liggende igjen i ansiktet. Det er veldig vanskelig å få bort, sier overlege Eivind Strandenes ved plastikkirurgisk avdeling på Haukeland universitetssykehus.

- Helt sprøtt

Du finner verken Andreas eller moren i køen blant dem som skal kjøpe fyrverkeri før nyttårsaften.

Etter at Andreas slapp fra det uten øyeskader, engasjerte Anne Mette Lie seg i saken som leder for Fjell SV. Men hun fikk ikke gjennom et totalforbud mot oppskyting av fyrverkeri i privat regi da politivedtektene i kommunen skulle revideres.

— Jeg synes det er helt sprøtt at folk skal fyre opp ting fra sin egen hage når vi bor så tett, sier Anne Mette Lie.

— De som skyter opp burde ha en lisens og skyte opp raketter langt borte fra all sivilisasjon, sier Andreas.

I forbindelse med fyrverkeri nyttårsaften synes det til stadighet at de hører om folk som er blir skadet eller har hatt flaks.

— Det er for mange slike historier. Vi trenger dem ikke, sier Anne Mette Lie.