Venill Dominica (8), Sylvelin Bernadette (5), Reimar Ambros (3), Falkvor Anselm (1) Furnes-Misje, Nesøya:

Foreldrene Solgunn Furnes og Aksel Heiner Misje hadde begge opplevd å ha litt spesielle navn da de vokste opp, og ønsket det for sine barn.

— Vi ville finne noen norske, gamle navn som ikke hadde vært i bruk på lenge, men som klang bra, sier Aksel Heiner Misje.

Han og konen gikk systematisk til verks og brukte blant annet Norsk personnavnleksikon.

— Vi landet på Venill, som betyr vakker og ven. Navnet er også nevnt i en middelalderballade og under dåpen fikk vi en vi kjenner til å fremføre den visen. Da var listen lagt ganske høyt, sier Misje.

De tre neste barna fikk også navn som finnes i folkeviser.

— Sylvelin betyr sølvjenten, Reimar betyr den som regjerer og Falkvor har ikke noe med fuglen falk å gjøre, men betyr den som beskytter folk, sier Misje.

De uvanlige mellomnavnene stammer alle fra helgennavn. De fleste reaksjonene foreldrene har fått har vært positive.

— Noen få har syntes de har vært vanskelige å stave, og spurt hvordan vi kan gi barna så rare navn, sier Misje.

Han sier at barna selv er veldig fornøyde med navnene.

— Datteren vår går på den tyske skolen i Oslo. Der er det et internasjonalt miljø, og ganske vanlig å ha et uvanlig navn, sier Misje.

Embla-Øyunn (11), Hlin-Såga (9), Rind Srea (7) og Sin Nanna (6) Kyrkjeøy, Bergen:

— Jentene har en halvbror som er eldre enn dem, som heter Tor. Det er forsåvidt et ganske vanlig navn, men det er norrønt og pappaen var helt bestemt på at barna ikke skulle ha noe annet enn norske navn. Jeg var egentlig uenig, men skjønte at her kom jeg ikke noen vei, sier mor May Rita Kyrkjeøy.

Kriteriet var at opprinnelsen til navnene skulle være norsk, og inspirasjon fant de i navnebøker på biblioteket.

— Reaksjonene har stort sett vært positive. Det er ikke mange som har rynket på nesen, sier Kyrkjeøy.

Fordi navnene har vært i bruk tidligere, har det ikke vært noe problem å få dem godkjent.

— Ungene liker navnene veldig godt og er stolte over dem. Hvis de har opplevd noe ubehagelig på grunn av hva de heter, har i hvert fall ikke jeg hørt noe om det, sier Kyrkjeøy.

Ronja (6), Rowena (5), og Tindra (9 mnd.) Risløw, Øygarden:

Foreldrene Cato og Katrine Risløw ville unngå listetoppen.

— Vi var veldig opptatt av at barna skulle ha selvstendige og sterke navn. Vi synes navnene står fint til hverandre og er alle friske, positive navn, sier Cato Risløw.

Navnene fant de etter leting i navnebøker og på internett.

— Det var en lang prosess, og det er ofte slik at man har et navn klart, men så blir det ikke det navnet når de er født. Rowena hadde vi egentlig et annet navn til, men hun ble født med et smil og da ble det Rowena som betyr vakkert syn på arabisk, sier Risløw.

Mens begge de to eldste jentene har brune øyne, har minstemann fått knallblå øyne. Dermed passet navnet Tindra.

— Rowena har vi fått noen reaksjoner på at er uvanlig, det er 64 i Norge som heter det. Men jeg tror ikke Rowena tenker over at navnet hennes er spesielt. Barna er glade i navnene sine, sier Risløw.