LAGER PIZZA: Foreldrene ser stor fremgang på sønnens læring etter at han begynte på spesial­skole. For eksempel kan han begynne å tilberede en pizza.

Da sønnen gikk på vanlig skole, kunne Ken og Gro Anita Johnsen oppleve å bli slått og sparket av ham opptil femti ganger om dagen.André Johnsen er autistisk og har ikke språk. Lyder, mennesker og inntrykk gjennom skoledagen gjorde at han ble frustrert, urolig, hissig og utagerende.

- Han slo, spente og holdt seg for ørene mesteparten av dagen, forteller far Ken Johnsen.

De ble anbefalt å prøve å ha sønnen i vanlig skole da han skulle begynne i første klasse. Allerede i andre ble det vanskelig. Etter fjerde ga foreldrene opp.

Friminutt alene

Som BT skrev i går har en arbeidsgruppe anbefalt å avvikle rene spesialskoler i Bergen kommune. Årsaken er at de mener alle elever skal ha mulighet til å integreres i vanlige skoler.

André er i dag elev ved Tveiterås, den eneste spesialskolen i Bergen. Foreldrene mener det er det eneste alternativet for ham.

- Han har friminutt uavhengig av andre, for han liker ikke å være ute når det er bråkete. I tillegg har han et eget avlukke der han kan jobbe uten for­styrrelser, og to voksne med seg hele tiden. Jeg har lyst til å se det fungere på en vanlig skole, sier Ken Johnsen.

- Ikke skyve barn bort

På begynnelsen av 90-tallet ble statlige spesialskoler avviklet, og alle barn fikk rett til plass på vanlig skole. Statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet sier det ikke betyr at foreldre ikke skal få tilbud om spesialskole til sine barn, dersom de ønsker det.

- Jeg ser, og har full for­ståelse for, at noen brukergrupper krever svært spesialisert kompetanse fordi de har særskilte utfordringer. At det da kan finnes spesialavdelinger og spesial­skoler, har ikke denne regjeringen noe imot, sier Jordahl.

Hun understreker at kommunen også må gi et godt tilbud om spesialundervisning på de vanlige skolene. Jordahl mener det er viktig å ha et mål om integrering av alle barn.

- Det er et viktig grunn­leggende prinsipp at vi ikke skyver barn med andre behov og utfordringer bort fra storsamfunnet, og vi må ha takhøyde så vi sørger for at friske barn får høyere toleranse for mangfoldet. Men det er ikke alltid vellykket, fordi noen kanskje er så annerledes at de må bli veldig særskilt tatt hensyn til, og uansett opplever at de er annerledes, sier Jordahl.

- Greit å velge noe annet

Iselin Nybø (V), medlem i ut­danningskomiteen på Stor­tinget, mener det er vanskelig å være kategorisk for eller imot spesialskoler.

- I all hovedsak skal alle gå i offentlig, ordinær skole. Det er det beste tilbudet for det aller fleste. Men i noen tilfeller er det greit å velge noe annet, sier Nybø. Hun er opptatt av at ­integrering ikke må gå på ­bekostning av barns beste.

- Det kan ikke være sånn at vi skal inkludere, og så har barna det ugreit. Vi må erkjenne at barn har ulike behov, sier hun.

Kommunens ansvar

Selv om Arbeiderpartiet ikke ønsker å gjeninnføre de statlige spesialskolene, betyr det ikke at de ønsker å forby kommunale spesialtilbud.

- Vårt mål er at flest mulig skal få et tilpasset og godt opp­læringstilbud i den ordinære skolen. Men vi ser at enkelte elever har behov som gjør at spesielle tilbud må kunne vurderes. Det finnes eksempler på flere velfungerende spesial­avdelinger som er integrert i normalskolen, sier Christian Tynning Bjørnø, medlem av Kirke-, utdannings— og forsk­ningskomiteen. Han tror det er realistisk at flest mulig inte­greres i vanlig skole, gitt at skolen har nok kompetanse og ressurser til å ivareta dem.

- Uten å gå inn på enkeltsaker, så vil noen tilfeller kreve spesiell organisering. Og da må det være rom for det. Det er ingen automatikk i at normalskolen ikke kan tilrettelegge for spesielle tilfeller, sier Bjørnø.