– Det er egentlig helt utrolig. Men byggene i Svartediksveien er bygget etter kommunens egne ønsker og krav, sier Olav Steinar Bergesen.

Hadde han fått gjennom sin byggesøknad for ti år siden, hadde både husene og historien om Svartediksveien 23 sett ganske annerledes ut.

– Men det er kommunen selv som har lagt opp til dette, sier Bergesen.

Evig runddans

Det er en av de lengste byggesaksføljetongene i Bergens nyere historie. Det er så avgjort også blant de mest omtalte og omstridte byggene i Bergen de siste årene.

Nå står de der, med til sammen 21 leiligheter. I årevis har naboklager, politiske vedtak, klager, nye vedtak og så videre sendt saken i en evig runddans i strid om tomteutnyttelsen. For høyt, for stort og for nært naboene, mener kritikerne. Enda er det uvisst hvor saken ender.

I avisene startet striden først i 2004 da Ole Rakners selskap Byggutvikling AS fikk grønt lys fra fagetaten til tre leilighetsbygg i Svartediksveien.

Men sagaen om Svartediksveien starter mye tidligere. Allerede for tolv år siden søkte Bergesen om å få utnytte tomten som hadde vært i familien siden 1914.

– Jeg søkte om å få bygge åtte leiligheter og en enebolig, sier Bergesen.

– Men jeg fikk til slutt avslag fordi tomteutnyttelsen var for liten. Byggesaksavdelingen mente at området tålte større fortetting.

– Tåler 3-4 etasjer

I et brev fra Bergen kommune til Olav Steinar Bergesen juli 1997 ber planavdelingen om at «planene revurderes slik at en kan oppnå en helhetlig utnyttelse av tomten», og videre at «forholdet til demningen gjør at tomten kan tåle 3-4 etasjer».

Bergesen sier han også fikk et annet brev, som BT ikke har fått tak i, hvor det sies tydelig at planene må forkastes fordi tomteutnyttelsen er for liten.

I et nytt brev fra planavdelingen fra våren to år senere bes Bergesen vurdere enten å bygge maksimalt syv boenheter på til sammen under 800 kvadratmeter, eller å vurdere en vesentlig større utbygging. «Planforslaget åpner for en samlet utnyttelse på 80 % TU», står det å lese.

Ole Rakner ble engasjert som konsulent og den mer omfattende planen valgt.

– En skam

Bergesen mener han selv er et eksempel på at det må profesjonelle utbyggere til for å nå frem i møte med kommunens byggesaksbyråkrati.

– Jeg orket ikke mer, sier Bergesen.

Han valgte til slutt å selge prosjektet til Rakner som med kommunens velsignelse startet byggingen før naboklagene var ferdigbehandlet og som også tillot innflytting mens klagene fortsatt verserte i systemet.

Nettopp dette sto sentralt i kommunerevisjonens rapport om Svartediksveien 23 som ble lagt frem for knapt to uker siden.

Også Bergesen har mye å si om prosessen underveis. Men det største ansvaret plasserer han hos dem som ikke lot ham bygge etter de opprinnelige planene.

– Det er en skam at kommunen kan ødelegge et området på en slik måte. Det er kommunens egne krav som har gjort at det ble som det ble.

FIKK NEI: Sommeren 1997 ble den kommunale byggesakstommelen vendt ned for disse planene i Svartediksveien 23. TEGNING: LEIGLAND BYGG
FIKK JA: I dag står disse lavblokkene på samme tomt etter en av byens mest omstridte byggesaker. ARKIVFOTO: RUNE NIELSEN
BERGENS TIDENDE