TOR KRISTIANSEN

(tekst og foto) Det spesielle med denne stolen er at setet er bredt, dypt og lavt og ryggen høy. Armlenene er små og trukket langt tilbake. Her kunne en mor eller en amme sitte svært behagelig når hun ville legge barnet opp til brystet. Antakelig har en pute eller to ligget på armlenet.

Forseggjort

Ammestolen er svært forseggjort. Setet er trukket med skinn, armlenet og rygg har små utskjæringer. Tryggve Fett tror den er laget på verkstedet til snekkermester Knag. Han tror en av byens finere familier har eid den og er glad for å ha den i museet samlinger. Den står i dag på soverommet i Kjøpmannshuset ved siden av en barneseng og en dukkevogn.

Tryggve Fett antar at ammestolen kan være nærmere 110 år gammel. På den tiden ble amming oppfattet som noe mødre i fine familier ikke skulle gjøre selv. En egen amme, en våtamme, ble gjerne engasjert for å amme barnet. Hun hadde ofte jevnaldrende barn selv og ga melk fra eget bryst, både til sitt eget og den fine fruens barn. En barnepike, en tørramme, kunne i tillegg være ansatt for å ta hånd om det daglige barnestellet.

Kan noen hjelpe?

Direktør Tryggve Fett skulle gjerne visst litt mer om den spesielle ammestolen og ammetradisjonene for 110 år siden. Herved oppfordrer vi lesere som vet noe om å ta kontakt med direktøren. Gamle Bergen Museum har telefon 55 39 43 00.

Hvem var ammene? Hvor kom de fra? Hvilket sosialt nivå tilhørte de? Bodde ammen med eget barn i vertsfamilien? Finnes det flere slike ammestoler på Vestlandet? Det er spørsmål direktøren gjerne vil ha hjelp til å finne svar på.

Sist helg åpnet et internasjonal utstilling om quilting i Torvsalen. Søndag 26. juni arrangeres stor aktivitetsdag for hele familien.

Vi kan og nevne at museet i sommer har en egen utstilling av gamle vogner. Her finnes og en av landets største utstilling av gamle leker. Gavene museet mottok i fjor har også fått en egen utstilling.