De har begge følt på ammepresset. Fra sykehuset og fra helsestasjonen. De føler at det er en allmenn regel: du må amme.

- Det virker som om man skal gjøre det for enhver pris. Får du det ikke til, må du bare prøve hardere. Hvis du sier du ikke orker mer, så sier de at du ikke skal miste motet og at det kommer til å ordne seg, sier tobarnsmor Espevoll.

I en ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo har Silje Marie Haga tatt for seg risikofaktorer for utvikling av fødselsdepresjon.

- Mine funn tyder på at vanskeligheter knyttet til amming er en viktig faktor for utvikling av fødselsdepresjon for nybakte mødre, sier stipendiaten.

Studien består av en spørreundersøkelse av 350 mødre, samt dybdeintervjuer med 12 førstegangsmødre.

Alle kvinnene som ble intervjuet, utenom en, følte stort ammepress. De følte at de var nødt til å amme for å bli sett på som en god mor.

«Den første måneden var veldig tøff, enkelt og greit. Det faktum at det å amme var så hardt, påvirket alt annet. Siden jeg ikke klarte å amme ordentlig, så ville jeg ikke gå ut og treffe folk. Jeg endte opp med å sitte i sofaen hele dagen, uten å egentlig gjøre noe som helst,» svarer en av mødrene i undersøkelsen.

Farger hverdagen

Haga fant ut at ammepresset fører til at mødre som ikke ammer, kan føle seg mislykket. En følelse som igjen gir en større sannsynlighet for å utvikle fødselsdepresjon.

- Hvis du ikke får det til og har det vondt og vanskelig, vil det farge hverdagen din ettersom babyen trenger mye mat de første månedene. I verste fall kan man begynne å assosiere babyen med de vonde følelsene knyttet til amming. Jeg mener amming er en god og fin ting, men jeg tenker at det ikke må gå på bekostning av livskvaliteten til mødre, sier hun.

Da Espevoll fikk sitt første barn, var det for tidlig født. Dette førte blant annet til at det ble vanskelig å amme.

- Jeg ble nok litt fødselsdeprimert i en periode. Jeg følte meg mislykket som ikke fikk det til og stresset veldig. Jeg følte at man på død og liv måtte amme og da var det vondt ikke å få det til. Alle skulle mene noe om det, gi tips om hvordan jeg skulle få det til og mange stilte spørsmål ved hvorfor jeg ikke gjorde det. Da jeg fikk mitt andre barn, brydde jeg meg ikke i like stor grad, forteller hun.

For venninne Linn Gerhardsen var presset også størst da hun fikk sin førstefødte. Med tvillingene Anders og Mads på syv måneder forteller hun at hun ikke har sjans til å produsere nok melk.

- Se på dem da. De er veldig glad i mat, sier hun og ler. For henne er det ikke lenger et nederlag.

- Folk er forskjellige og man må bare respektere at ikke alle ammer, sier hun.

Hvite løgner

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler alle mødre å amme i seks måneder. I Norge får du ammepause, dersom du er i arbeid. Du får også ett års mammapermisjon.

- Er presset større i Norge enn i andre land?

- Fordi vi har alle disse løsningene som åpner for at mor kan amme, så øker nok også presset. Vi vet at 99 prosent av alle mødre prøver å amme. Etter seks måneder er det 80 prosent som gjør det, sier Haga.

Da kvinnene i undersøkelsen fortalte om ammeproblemene til helsepersonell, følte mange av dem at de ikke ble tatt på alvor og at de fikk tilbakemeldinger på at de kanskje bare gjorde noe feil. Noen av dem fortalte at de hadde fått en pakke med brystmelk-erstatning med seg hjem, men med klar beskjed om at det bare skulle brukes i nødstilfeller.

- Vi ser at helsepersonellet ofte normaliserer problemene. Det er selvfølgelig godt å vite at man ikke er alene om problemene, men det må ikke bli sånn at man skal amme for enhver pris, sier hun.

Espevoll kjenner til mødre som har fortalt en hvit løgn hos helsesøsteren.

- De orker ikke å måtte forsvare at de ikke ammer og få en drøss med spørsmål. Derfor tar de heller en liten løgn, sier hun.

Stipendiat Haga etterlyser mer praktisk hjelp på sykehus og hos helsesøstrene.

Mer praktisk hjelp

— Helsepersonell bør være mer tilgjengelig med konkret hjelp, og kvinner må få lavere terskel for å be om hjelp med amming, og insistere på å bli vist riktig ammeteknikk flere ganger, både på sykehus og helsestasjon, sier Haga.

Og går det ikke, så skal det også være greit.

- Blir ammeproblemene for belastende, må helsepersonell akseptere dette. Når det ikke fungerer for noen, må det også være ok, sier hun.

Er ammepresset for stort? Si din mening under!