Mandag i forrige uke falt Annlaug Karin Skulstad Wangen om da hun var ute med hunden.

— Jeg sto og pratet med en nabo da det plutselig sa pang i hodet mitt. Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Jeg trodde kanskje jeg hadde fått et drypp, sier Wangen.

Hun var like ved innkjørselen til huset, men klarte ikke å komme seg inn.

— Heldigvis fikk jeg hjelp fra to naboer, sier Wangen. Hun klarte da verken å røre på armer eller ben, men var ved bevissthet.

Naboene ringte etter ambulanse.

De ga beskjed om at de var i Skulstadvegen, tre kilometer fra rundkjøringen på Trengereid.

Uten piggdekk

Skulstadvegen går bratt oppover. Det var mye snø.

— Men veien var nettopp brøytet. Jeg hadde kommet fra jobb like før og det gikk da fint å kjøre opp, sier Wangen.

Men ambulansen klarer ikke å komme opp bakken. I motsetning til Wangen har ambulansen verken piggdekk eller firehjulstrekk.

Hvis ambulansen hadde klart å komme opp ville det tatt tyve minutter fra naboene ringte til hun fikk hjelp.

Brukte en time

I stedet måtte AMK sende en ny ambulanse og det tok over en time før hjelpen var fremme.

— Det var helt forferdelig å vente så lenge, sier Wangen.

I hennes tilfelle var det ikke direkte livstruende sykdom, men problemer med en implementert sensor hun har fordi hun har Parkinsons sykdom, som førte til symptomene.

— Tenk hvis det hadde vært hjerteproblemer og det hadde vært helt avgjørende at ambulansen kom så raskt som mulig. Det kunne gått helt gale, sier Wangen.

Ambulansesjef Guttorm Brattebø ved Haukeland Universitetssykehus bekrefter at den første ambulansen ikke klarte å komme seg frem.

— Det er sjelden at vi må bytte ambulanse, men det skjedde her, sier Brattebø.

Den første ambulansen hadde tohjulstrekk.

— Da sendte vi en ambulanse med firehjulstrekk, sier Brattebø.

Ber om piggdekk og 4-hjulstrekk

Annlaug Karin Skulstad Wangen og ektemannen Jan-Erik Wangen mener ambulansene bør stille bedre forberedt i møte med vinterføre.

— Hvis det er mulig bør de ha firehjulstrekk og sjåførene bør ta kjentmannsprøve, sier Jan-Erik Wangen.

— Jeg mener de bør ha piggdekk, sier Annlaug Karin Skulstad Wangen.

Men Helse Bergen er på vei i motsatt retning, bort fra piggdekk.

I fjor startet foretaket med å skifte fra piggdekk til piggfrie dekk på ambulansene. Nå er kjører nær alle ambulanser med piggfrie dekk.

— Vi kjører mest på asfalt. Nedslitte piggdekk er dårligere enn piggfrie dekk. Vi ser det også som et poeng å være med å bidra til et bedre klima.

- Er det forsvarlig å kjøre med piggfrie dekk på vinterføre?

— Ja, hvis man kjører etter forholdene er det det, sier Brattebø.

- Hva tenker du om at ambulansen ikke kom frem?

-Det vil være kjøreforhold som er krevende og det vil oppstå situasjoner hvor vi ikke kan ta oss frem. Da vil mannskap ta seg frem til fots for å starte behandling. I dette tilfellet ble det vurdert at pasienten trengte transport til legevakten og ikke umiddelbart tilsyn, sier Brattebø.

Bare firehjulstrekk på utvalgte steder

Hvis ambulansen med firehjulstrekk heller ikke hadde kommet frem, ville AMK ha spurt om assistanse fra Røde Kors, Forsvaret eller andre.

— Folk skal ikke være bekymret for at vi ikke skal komme frem. Hvis ambulansene ikke kommer frem vil vi bruke for eksempel skuter, terrengkjøretøy eller båt, sier Brattebø.

- Vil det bli aktuelt å ha firehjulstrekk på alle ambulanser?

— Nei, vi har dette i enkelte områder, som Voss og Vaksdal. Biler med firehjulstrekk er dyrere og mer kompliserte. Vi vil ikke prioritere å bruke penger på bil. Vi mener det er andre ting som er viktigere for tjenestene våre.

Paul S. Amundsen