Alvorlig nedgang for buekorpsene

Buekorpsene i Bergen sliter for å overleve. Antall innmeldte er halvert på 25 år, og soldatene blir stadig yngre.

Folk, uten spesiell tilknytning til buekorps, la kanskje ikke merke til nedgangen da 752 stramme buekorpsgutter og -jenter passerte i 15 korps i Flaggtoget i Bergen i går. For buekorpsene markerte seg som vanlig positivt i det flotte været.

Buekorpskjennere var imidlertid bekymret; for selv på nasjonaldagen, da alle korpsene mobiliserer for å være flest mulig, var det bare Nordnæs Bataillon som så vidt klarte å passere 100 fremmøtte.

- Mange av de andre korpsene var ikke større enn de som ga opp tidlig på 1960-tallet fordi medlemsmassen var for liten. Jeg tror det er grunn til å bruke ordet krise, sier styreformannen for Buekorpsmuseet i Bergen, Einar Langlo. Nygaardsgamlekaren, som tidligere i år fikk kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats for buekorpsene, mener noe av årsaken ligger hos offiserene.

- Det virker som om mange av dem går et pliktløp, uten å kunne buekorpsspillet. Dessuten blir fotballen en stadig større trussel. Det er også et stort problem at soldater må hentes fra helt andre bydeler enn der korpsene holder til, sier Langlo.

Krise også på 1960-tallet
Speiderbevegelsens inntog i Norge rundt 1910 førte til det første mannefallet i buekorpsenes rekker. Flere korps bukket under. Neste krise kom på 1960-tallet, da fjernsynet kom, samt det faktum at stadig flere bergensfamilier fikk hytter å dra til i helgene.

- Det var lavmål på begynnelsen av 1960-tallet. Og dagens situasjon minner om den gang. Vi løste imidlertid krisen ved en vervekampanjer fra 1965. Det førte til at Nordnæs mønstret rundt 170 i 1968, mot langt under det halve fire år før. Nå er konkurransen fra alt mulig annet mye større. Og det bekymrer meg. Jeg tror økt interesse for buekorpsene må stimuleres ved at man blir flinkere til å skissere det indre livet i bevegelsen for uinnvidde. Det unike samholdet som er så vanskelig å beskrive, men som gjør at vi gamlekarer aldri slutter å være buekorpsgutter i hjertet, sier Nordnæssjefen 1967/68, Tore Iversen.

Pinlig små
Da Tore Iversen sjefet i Nordnæs hørte det til sjeldenhetene at buekorpsgutter var under ni år. I går snakket BT med en rekke jenter og gutter i buekorpsuniform som ikke visste hva de het til etternavn. Årsak: De var tre eller fire år.

- Jeg tror noe av problemet for buekorpsene er at deltakerne blir stadig yngre. Fem-seksåringer er for små, og ikke interessert i å være med 11-åringer. Og omvendt. Dessuten kjeder de yngste seg, og slutter lett. På sikt tror jeg det korpset som innfører aldersgrense på 10 år vil tjene på det, sier formannen i Eldre Laksevågsgutters Forening, Odd Hugo Eriksen.

Stadig færre
Da tidligere turistsjef Ola Hiis Bergh var dræggechef i 1951 styrte han like mange gutter som det var til sammen i fire av de minste korpsene på 17. mai i går.

- Jeg er vanligvis optimist. Men behersket når det gjelder buekorpsenes fremtid. Jeg tror ikke de forsvinner i min tid, men offiserene må bruke sunn fornuft og ha evne til å skjønne hva som er gøy i dag. Entusiastiske ledere, som fornyer samtidig som tradisjonen ivaretas, er redningen, sier Hiis Bergh.

Siste fra Lokalt

Fakta

fakta/fremmøtte 17. mai

* Nordnæs Bataillon 104

* Dræggens Buekorps 95

* Skansens Bataljon 68

* Nygaards Bataljon 67

* Laksevågs Bueskyttere 63

* Mathismarkens Bataljon 57

* Fjeldets Bataljon 46

* Sydnæs Bataljon 40

* Skutevikens Buekorps 36

* Wesselengens Bataljon 35

* Løvstakkens Jægerkorps 33

* Sandvikens Bataljon 31

* Markens Bataljon 28

* Vågens Bataljon 25

* Lungegaardens Buekorps 24

Bilder

FOTO: Høvik, Tor

FOTO: Høvik, Tor

Da Dræggens Buekorps fylte 150 i fjor mønstret de over 130 totalt. Nå er de under 100 igjen. Disse to tilhører Skutevikens Buekorps. FOTO: Høvik, Tor

FOTO: Høvik, Tor

FOTO: Høvik, Tor