Midt i Marken henger et svært plastbanner påført «Speidermarked» i store bokstaver og med en pil ned til huset der Hordaland Krins av Norges speiderforbund holder til. Slett ikke vanskelig å finne frem, altså. Men køen, den ser vi ingenting til. Vi går inn. Dingelingeling.

— Nei, det var i går det var kø her. Det er det alltid når vi åpner julemarkedet vårt. I år er det sjette året vi har marked, så folk vet etter hvert hva de får kjøpt her, smiler Frøydis Enstad og Else Thorsnes.

Sammen med gode speidervenninner gjennom en årrekke står de bak bugnende disker med hjemmelagete juleting. Vi så ingen menn, bortsett fra en som koste seg med en kopp kaffe og nystekte vafler nedenunder. Vi mistenker ham for å være mannen til en av speiderdamene ...

Men selv om køen hadde gitt seg, var det nok av juleting å velge mellom. I underetasjen fant vi det folk hadde stått i kø for: kvede-, tranebær-, rips- og myntegelé, rørte tyttebær, einerbær, gresskarchutney, ingefærsyltet gresskar og tørkete kantareller. Hjemmelagde lefseruller og julesmåkaker av alskens slag. Judaspengeplantefrø.

Og lassevis av hjemmestrikkete labber, votter, hansker, utrolig skjønne dukkeklær, strikkede små kattepuser, tovede baller, hatter og vesker, nydelige korsstingsbroderte løpere og absorberende babysmekker. For å nevne noe.

— Som dere ser har vi fremdeles nok til alle. For hvert år siden julemarkedstarten i 1997 har omsetningen bare økt og økt. Nå er markedet faktisk blitt så kjent at vi nesten ikke trenger å annonsere det lenger. Det holder å sende ut løpesedler til venner og bekjente, smiler Signe Selvig.

Vi går opp igjen til første etasje. Kikker på søte, små bjørnemosekoster. Røsslyngkranser. Nisser og engler av alle slag. Tovede, strikkede, sydde, malte. Av tøy, tre, spon, silke, ull, bivoks, lintråd - og makaroni!

Gerd Andersen sitter borti en krok. Hun holder rede på alle loddbøkene.

— Skal det være et lodd? Kanskje vinner du, sier hun fristende. Vi lar oss friste.

Og går fra Marken med navnet vårt i en loddbok og en plastpose fylt med lefser, småkaker, einebær på glass, votter, judaspengefrø, hjemmelagete julepresanglapper - og verdens aller skjønneste julenisse med nesen så vidt stikkende ut gjennom sitt krøllete ullskjegg og med en laaang, tovet nisselue på toppen.

Vi kjenner julestemningen kommer sigende. Og ennå er det bare midt i november ...

KJEKKE SPEIDERDAMER: Frøydis Enstad (til venstre) og Signe Selvig har vært speidere i mange år. Her diskuterer de den gule trompetkantarellens fortreffelighet.<p/>FOTO: HELGE SUNDE