• Hallo, kan du høre meg? 10-åringene har funnet en bevisstløs, blodig mann. Heldigvis vet de sånn omtrent hva de skal gjøre.

— Pst! Hent hansker i førstehjelpsskrinet! Da kan dere plukke på meg så mye dere vil, hvisker «bevisstløse» Anders Toft der han ligger midt på Vågsallmenningen med en skummel flis stikkende ut av foten i anledning speiderens Bymanøver.

— Du snakker! Hysj! hveser 10-åringene fra Eidsvåg I. For hvordan skal de sjekke om han puster og om de kan få kontakt når den skadde ikke gjør som han har fått beskjed om?

Med nyhentede hansker undersøker og førstehjelper Ingrid Margrethe Ahlsen, Sigrid Indrebø Haga og Silje Kandiah etter alle kunstens regler. Det er første gang de er gamle nok til å være med på storspeiderløypen under den årlige Bymanøveren, og oppgavene er blitt mye vanskeligere. Men det gjør ingenting:

— Mange tror at det gøyeste er å vinne. Men det gøyeste er jo å ha det gøy! sier Ingrid.

Speidermestermøtet

På Festplassen står grønne lavvoer staute i den tette grillukten av pølser og pinnebrød. Speiderne har slått leir i by'n. De lørdagshandlende måtte finne seg i å dele sentrum med cirka 800 store og små med trekanttørklær og over gjennomsnittlige førstehjelpskunnskaper i går.

Etter speidergudstjenesten Scouts' Own i en proppfull Domkirke myldret de ut patruljevis. Noen i blå eller brun uniform og ferdighetsmerker, andre bærende på hjemmelagede speiderflagg i skinn og mange av de yngste i refleksgule vester. Beredt på det meste og de fleste, og med konkurranseinstinktet lurende like under speiderskjerfet.

Massemønstringen av speiderjenter og - gutter vil nemlig bestemme hvem som er aller best i nettopp speiding.

Kartleser seg til Olav Kyrre

På halvmilitært vis sjekker gruppene inn til hver eneste oppgave.

— 1. Os Hauk melder seg til post! deklamerer patruljeføreren først i gruppen, som står på en linje med lett slagside.

Nå er haukene klare for å padle litt i Smålungeren. Postvaktene håper at ingen faller i vannet, for da må de sendes til Legevakten for å sjekkes for giftige stoffer i systemet.

Men Os-haukene klarer seg greit. De sjekker redningsvestene sine, velter ikke når de går om bord. Padler baklengs et lite stykke og havner til slutt greit inn i banen som skal forseres. Nesten helt til enden kommer de før kanoen kommer ut av kurs og bumper borti tauet. Fem dyrebare poeng går tapt.

— Heldigvis er vi veldig gode i knuter, trøster guttene hverandre. De melder av post, finner frem kartet og forsøker å orientere seg frem til Olav Kyrres gate, der det muligens finnes noen ekstrapoeng å hente.

Sparker ikke ballen vekk

Ved Teateret ligger den forventede og for mange fryktede knuteposten. Men medlemmene i Oter-patruljen i 1. Fjøsanger knyter knop etter knop og surrer i kryss og vinkel uten problemer. Nå håper de på spørsmål og enda flere oppgaver.

— Vi lærer veldig mange ting som er livsviktige, sier Trym Lucas Hjelmervik (10), fornøyd med å ha meldt seg inn i speideren i høst.

— Når du endelig får fatt i ballen i fotball, skal du bare sparke den fra deg igjen! Da er speiding mye bedre, konkluderer Aslak Sommervold (10).

Sunde, Helge
Sunde, Helge
Sunde, Helge
Sunde, Helge
Sunde, Helge
Sunde, Helge