Torgallmenningen hører med i vår serie om historiske gater. Men den er også meget nåtidig — med planer og diskusjoner og nye planer og diskusjoner om alt fra gatedekke til trafikk og utsmykning og arkader. I hvilken ende av avisens arkiv skulle vi begynne, hvor meget skulle vi ta med?

For å gjøre det enkelt for oss selv, valgte vi å holde oss til akkurat det serievignetten sier: det historiske.

Rundt 400 år gammel

Det begynte med en brann - dem har jo Bergen hatt noen av. Allmenninger ble gjerne anlagt som branngater i den tette trebyen Bergen var.

Og etter at en brann i 1582 hadde ødelagt det meste av Vågsbunnen, ble Torgallmenningen planlagt.

Først ble området kalt På Stranden. Fra 1660 het det Vågsallmenningen (den som i dag har navnet, het Rådstueallmenningen - og noen tror den heter Holbergsallmenningen siden Holberg-statuen står der, men den allmenningen ligger ute på Nordnes der man mener Holberg ble født. Greit?). Først etter storbrannen i 1702 kom navnet Torgallmenningen.

Noe har den forandret seg i utstrekning, meget har den forandret seg i utseende, men historisk er den.

Stryk og statuer

Våre forfedre hadde forskjellige former for avstraffelse. I 1743 stod det en «kak» omtrent der Sjømannsmonumentet nå står — en stolpe der den domfelte ble bundet for pisking (kakstryking).

Den stod på det som ble kalt Torgereset, en bratt kneik som ble utjevnet ved reguleringen etter Bergensbrannen 1916.

Lenger inne på allmenningen kom det i 1855 en fontene, kalt Vandkunsten (eller «vannkonsten»). Den førte til en del opphetet diskusjon fordi den var prydet med noen engler som man avgjort kunne se var guttebarn. De fikk imidlertid stå der i 13 år, da ble Vandkunsten avløst av Christie-statuen.

Lot vannet i Grunnloven

Christie-statuen - eller støtten, som bergenserne gjerne sier - var Norges første offentlig oppstilte portrettstatue og ble avduket, eller avslørt, under store festligheter 17. mai 1868. En dato som passet for Eidsvollsmannen og landets første stortingspresident.

Men se om ikke også Christie vakte diskusjon. Statuen ble kritisert både for plastiske eiendommeligheter, plasseringen, sjøstøvlene og den romerske toga. Det ble også kommentert - med munterhet eller forargelse - at Christie holder Grunnloven i hånden, og fra en viss vinkel så det på regnværsdager ut som om han lot sitt vann gjennom den nevnte lov.

Bergenserne ble likevel glad i statuen, og savnet den da den ble tatt vekk fordi Torgallmenningen skulle reguleres etter Bergensbrannen. Christie ble satt på lager, og kom opp igjen på Muséplass da den var ferdig til Bergens Museums 100-årsjubileum i 1925.

Full av falbelader

Det var ikke bare Christie som ble borte med Bergensbrannen. Den sørget i tillegg for at Torgallmenningen helt forandret utseende. Intet ondt om arkitekt Finn Berners utforming av plassen - den førte til at Torgallmenningen er blitt kalt et hovedmonument i 1920-årenes nyklassisisme i Skandinavia (og så får man mene hva man vil om det som siden er gjort med dette monumentet). Men den var festligere før!

Se på gamle bilder og husene med sine spir og karnapper og utsmykninger og falbelader. Er det ikke herlig? Bergenserne var da også mektig stolte av dette byens hjerte - det var som en gjenspeiling av prospektkortene fra Paris.

Kongelig buntmaker

Plassen var ikke bare til pynt. Der var butikker i hvert hus, og mange kjente firma hadde sine kontorer her: Det Bergenske Dampskibsselskab, Bergens Privatbank, Telefonkompagniet, flere turistbyråer (blant dem Bennett), forsikringsselskaper og offentlige institusjoner, leger, ingeniører, sakførere og skipsmeklere. Og langt opp i vår tid eksisterte buntmaker Brandt der Nederlands dronning Wilhelmina kjøpte sine pelser (i hvert fall hadde hun kjøpt én) og vi kjøpte våre studenthuer.

TORGALLMENNINGEN ANNO 1910: Legg merke til trikken.