Barneombudet er kritisk til den nye regjeringens manglende fokus på skolemat etter at de tok over i høst.

– Jeg vil blåse liv i skolemat-debatten igjen, sier barneombud Reidar Hjermann til Bergens Tidende.

Barneombudet har engasjert en rekke personer i kampen for skolemåltidet, blant andre ex-skiløper Vegard Ulvang og ernæringsprofessor Kaare Norum. Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet har også ivret for et måltid i skolen.

– Vi er fremdeles optimister, men jeg mener ting går for tregt, sier Hjermann.

Høy profil på pasta

Norge er blitt kalt den siste matpakke-utpost. Mens våre elever spiser matpakke eller kjøper cola og boller på kiosken i storefri, har mange andre land felles måltider for elever og lærere.

Rundt 80.000 elever i den norske grunnskolen betaler i dag for en frivillig frukt— og grøntordning.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal og SV hadde høy profil på sitt budskap om varm skolemat i valgkampen. Men i møtet med regjeringskameratene Sp og Ap ble kyllingen og pastaen til Djupedal og co. kald.

I regjeringens Soria Moria-erklæring ble det derfor hetende at SV, Sp og Ap vil innføre en ordning med frukt og grønt i skolen og legge til rette for forsøksordninger med skolemat.

Ulike forslag

I løpet av våren skal en arbeidsgruppe utrede ulike ordninger for måltid i grunnskolen. Det er ikke politisk flertall for varm mat, så det blir det trolig ikke, men kanskje gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever.

Ernæringsprofessor Knut-Inge Klepp ved Universitetet i Oslo leder arbeidsgruppen som på oppdrag fra Stortinget skal utrede ulike modeller, både varm mat og kald, frukt og grønnsaker. Arbeidet skal være ferdig innen første juni.