Norges storting hadde vært svært mye blåere om byene i syd fikk bestemme. Og hvis Austevoll fikk bestemme, ville Høyre og Frp hatt soleklart flertall med 106 representanter på Tinget de siste fire årene.

DET POLITISKE NORGE: Klikk på bildet for større versjon.

Dette, blant annet, viser BTs nye valgtjeneste, der du selv kan leke med tanken: Hvordan ville Stortinget sett ut dersom alle de 169 representantene ble valgt av min kommune?

430 «storting»

Vi har brukt stortingsvalgresultatene fra 2009 og beregnet en mandatfordeling for resultatene i hver eneste kommune i Norge. Så har vi satt sammen 430 «storting» og beregnet hvilke regjeringskonstellasjoner vi kunne hatt.

— Det hadde også vært interessant å se hvilke regjeringer vi kunne fått hvis kommunene fikk forhandle slik de gjør lokalt. Se bare på Sandnes, der Ap og Frp styrer sammen i skjønn forening, sier valgforsker Frank Aarebrot til BT.

De rødgrønne var største blokk i 280 av Norges 430 kommuner (fra i år har vi 428 kommuner). Vår rødgrønne flertallsregjering har hentet makten fra Nord- og Midt-Norge, samt i innlandskommunene i Sør-Norge.

Men i de store byene, og i et belte langs kysten fra Telemark til Sogn, har de borgerlige partiene størst støtte i inneværende fireårsperiode.

DET POLITISKE VESTLANDET: Klikk på bildet for større versjon.

En del kommuner hvor Frp står sterkt, som Os og Austevoll, ville gitt Høyre og Frp rent flertall. I mange andre blå kommuner måtte partiene hatt støtte fra KrF og/eller Venstre for å få flertall. Det gjelder blant annet Bergen. Hadde byen fått bestemme hele Stortingets sammensetning, ville Tinget hatt et bredt borgerlig flertall siden 2009.

Lang historie

Aarebrot mener det er de lange historiske linjene som forklarer de klare skillelinjene mellom røde og blå regioner i Norge.

— Eidsvollsmennenes oppfatning av hvem som skulle ha stemmerett, var knyttet til eiendom. På hele Vestlandet satt husmennene på gammel kirkekontrakt og betalte jordskatt. De fikk derfor stemmerett. Husmenn på Østlandet og i Trøndelag fikk det ikke, og befolkningen ble derfor lettere radikalisert da arbeiderbevegelsen startet. Aps kamp for allmenn stemmerett gjorde det til selve folkepartiet i disse delene av landet, sier Aarebrot.

Et unntak på det blå Vestlandet er traseen til Bergensbanen, sier valgforskeren. Rallarene fikk ikke stemmerett. Kommunene langs Bergensbanen er fortsatt «røde».

— Rallarene besvangret både vaksdals- og vossajenter og satte spor etter seg i historien, sier Aarebrot og humrer.

Skal du bruke stemmeretten? Si din mening!