— Jeg skjønner ikke hvordan vi klarte å overleve. Vi følte oss veldig alene, sier 56 år gamle Alf Egil Johannessen.

I 1992 stod han og konen frem i Bergens Tidende og fortalte om gjeldsproblemene sine. Da var de på vei til lensmannen i Laksevåg med hele sitt økonomiske liv i plastposer. Ekteparet hadde bestemt seg for å prøve den nye gjeldsordningsloven.

Gjelden tok halve lønnen

Regningene var så mange at de for lengst hadde gitt opp å få dem betalt. Det nykjøpte huset falt kraftig i pris, rentene steg og utgiftene til gjelden alene spiste opp over halvparten av lønnen. Samtidig begynte kreditorene å ringe Alf Egil mens han var på jobben som psykolog.

— Vi gjorde alt feil. Istedenfor å gå til banken med en gang og fortelle at vi hadde problemer, lot vi bare tiden gå. Vi betalte kreditorene som sto hardest på kravene sine. Det var vanskelig når de ringte meg på jobb. Selv om ingen var direkte uhøflige, var det krevende å håndtere dette samtidig som jeg gjerne hadde klienter i det samme rommet, sier han.

Har du pengeproblemer? Les våre 50 krisetips her

16,5 prosent rente

Problemene begynte i 1988. Familien kjøpte Alf Egils barndomshjem på Laksevåg for 560.000 kroner. I utgangspunktet skulle dette være en god handel, fordi han allerede eide halvparten av huset og dermed slapp å låne opp 100 prosent av verdien. Men gjeldsklemmen kom fort likevel, fordi livssituasjonen endret seg

Konen til Alf Egil fikk helseproblemer og måtte forlenge sin permisjon fra arbeidsplassen. Selv om han selv hadde fast jobb som psykolog, falt den samlede inntekten i husholdet dramatisk. Boliglånsrentene på denne tiden var svært høye; 13,75 prosent på 1.prioritet og 16,5 prosent på 2.prioritet var ikke uvanlig

— Lønnen min var ikke så veldig god, og boligrentene steg og steg. Etter hvert fikk konen min ny jobb, men hun tjente ikke så mye at det kunne få oss gjennom krisen, forteller han.

Strøm og telefon ble avstengt

Allerede i begynnelsen av 1989 begynte det å rakne. I 1990/91 var krisen et faktum for familien Johannessen. I tillegg til huslånet slet de med studielån og et dyrt forbrukslån.

— Huset var ikke ferdig pusset opp, men vi måtte bare stoppe arbeidet fordi vi ikke hadde penger. Vi hadde til slutt ikke råd til å ha yngstebarnet i barnehagen en gang, og måtte få hjelp av familien til å passe ham.

Ekteparet fikk begjæring om tvangsauksjon på boligen, strøm og telefon ble avstengt, og kreditorene skrapte stadig på døren.

Skamfølelse

  • Skamfølelsen var veldig fremtredende, og vi prøvde å skjule problemene. Folk mente det var vår egen skyld at vi hadde havnet i krise. Vi var også rystet over det en del bankfolk sa om folk i samme situasjon som oss. Det virket som om det var en oppfatning om at gjeldsofre ikke var interessert i å gjøre opp for seg, forteller Alf Egil.

— Vi prøvde å skåne barna så langt det var mulig, men det er klart at særlig den eldste jenten som var 11-12 år, merket godt hva som skjedde, legger han til.

Da Gjeldsofferalliansen fikk lokalkontor i Bergen i 1992, var tobarnsfaren snar til å ta kontakt. Der møtte han andre som hadde det på samme måten og fikk mot til å stå frem med problemene sine.

— Å stå frem uten skam ble til et slagord for oss. Det var viktig å ta tyren ved hornene og vise ansikt. Jeg engasjerte meg ganske sterkt i organisasjonen. Vi ga hverandre tips og råd, og det var til stor hjelp. Jeg syntes det var givende å kunne hjelpe andre som var i samme situasjon. Etter hvert ble vi også tatt på alvor i mediene, og det var flott, sier han.

Lurer du på hva styringsrenten egentlig er? Les vår økonomiguide for dummies

- Flere tok livet sitt

Som psykolog ble Alf Egil også brukt som ressursperson for de gjeldsofrene som hadde det ekstra tøft. Dem var det etter hvert mange av.

— Jeg var flere ganger hjemme hos folk som vurderte å ta sitt eget liv på grunn av gjeldsproblemene. Med støtte fra blant annet Bergen Psykiatriske Legevakt fikk vi hjulpet mennesker som hadde det vanskelig.

Til slutt våget ekteparet å ta kontakt med banken. Det ble en positiv opplevelse, og de klarte å få til en betalingsordning. Etter en stund flyttet familien også til Østlandet der Alf Egil fikk en bedre betalt jobb. Gradvis klarte de å slite seg ut av gjeldsklemmen.

— Det var knalltøft. Vi hadde utrolig lite å rutte med. Mesteparten av innboet, inkludert dobbeltsengen, ble solgt før flyttingen. Men vi oppdaget jo også at når to voksne drar lasset sammen, er det veldig mye man kan klare.

Skremt av dagens situasjon

Da huset i Bergen ble solgt, hadde boligprisene så vidt begynt å stige igjen. Familien kjøpte ny bolig på Østlandet der de fremdeles holder hus.

— Vi klarer oss fint nå og har lite gjeld, sier Alf Egil.

Han følger godt med i mediene og ser flere likhetstrekk mellom dagens situasjon og det han selv opplevde for 20 år siden. Særlig skremt er han over utsiktene til økt arbeidsledighet.

Mange er ikke forberedt på det som kan komme, mener psykologen.

— Bankene pleide å si at det er en tommelfingerregel at man ikke skal låne mer enn tre ganger inntekten sin. Det er noe stort sprøyt. Man må gjøre grundige analyser av folks økonomi før de får lån. At det er gjeldsofrene selv som har rotet til sin egen situasjon, stemmer ikke med min erfaring. Mange av gjeldsofrene var nyskilte kvinner i 40-årene, arbeidsledige og folk som er rammet av sykdom. Dette er noe som kan ramme absolutt alle mennesker, sier han.

Må ha oversikt over økonomien

Likevel mener psykologen at mottakerapparatet er langt bedre for dem som er i gjeldskrise nå, i forhold til på 1980-tallet.

— Mitt inntrykk er at det er blitt mindre stigmatisering. Kommunene har også et apparat med gjeldsrådgivere. Slik var det ikke før, sier Alf Egil som fremdeles er med i Gjeldsofferalliansen (GOA).

56-åringen er opptatt av at folk må bli flinkere til å skaffe seg kunnskap, både om sin egen økonomi og mekanismene i samfunnsøkonomien.

— Det er utrolig viktig å være i stand til å vurdere hva som kan komme til å skje. Jeg har for eksempel full oversikt over skatten både i år og til neste år. De som ikke har fokus på å planlegge hvor mye penger de har fremover, lever farlig. Å betale ned gjeld så fort som mulig er et veldig godt råd, mener psykologen.

Til de som allerede har gjeldsproblemer, har han en ting å si:

— Ta tak i situasjonen med en gang. Ikke vent! Det blir ikke bedre av at du unngår å snakke med banken eller andre kreditorer.

Blir gjeldskrisen i 2009 like ille som på 80-tallet? Diskuter saken under!

GJELDSOFFER: 20 år er gått siden Alf Helge Johannessen nesten bukket under for gjeldsproblemene sine. Nå er han skremt over at flere kan komme til å oppleve det samme som han gjorde.